Privat
Frikjøpt tillitsvalgt, Fagforbundet Tysvær og Bokn
Nylig markerte vi kvinnedagen. Og som flere påpekte i sine taler og i media; kampen er ikke over. Min parole i hele år er: FLEKSIBLE ARBEIDSTIDER EN MULIGHET FOR ALLE.
I utsendt rundskriv 05/25 fra Fagforbundet, blir vi påminnet vår hovedsatsing i handlingsplan for 2024–2025: At en av våre viktigste oppgaver er å verve nye medlemmer og beholde dem vi har. Dette gjelder både ved jobbskifter og i overgangen mellom utdanning og yrkesliv.
Men hva skjer når medlemmene våre opplever at vi ikke lytter til deres behov? Hva skjer når arbeidsforholdene blir så vanskelige at de velger å melde seg ut?
En av de største utfordringene vi står overfor i dag er rekruttering og det å beholde ansatte i yrkene våre. Det er ingen hemmelighet at belastningen i helse- og omsorgsyrker er stor, og mange søker seg vekk fordi arbeidstidsordningene ikke tilpasses behovene deres.
Langvakter er ikke bare et spørsmål om turnus; det er et spørsmål om å kunne kombinere jobb med familie, helse og fritid. For mange ansatte betyr reduksjon eller fraværet av fleksible arbeidstidsordninger at de tvinges til å se seg om etter andre jobber, og vi mister verdifull kompetanse.
Arbeidstidsordninger er for mange vel så viktig som lønn og heltid. For å sikre at vi beholder ansatte med riktig kompetanse, må vi tilby ulike varianter av vakter som gjør det mulig for flere å stå i jobben sin over tid.
Når ansatte ikke får mulighet til å jobbe på en måte som passer deres livssituasjon, fører det til økt turnover, økt belastning på dem som blir igjen og utfordringer med å rekruttere nye medarbeidere.
Vi vet at noen foretrekker kortere vakter, mens andre ønsker langvakter. Derfor må vi ha en fleksibel tilnærming som sikrer at alle som ønsker å jobbe i sektoren, kan gjøre det på en bærekraftig måte.
Fagforbundet må ta en aktiv og konstruktiv rolle i denne debatten. Det er ikke nok å peke på utfordringene – vi må også være en del av løsningen. Ved å inngå avtaler som muliggjør ulike arbeidstidsordninger og skaper bedre forutsigbarhet for ansatte, kan vi bidra til å gjøre yrkene mer attraktive.
Skal vi lykkes med å verve og beholde medlemmer, må vi lytte til de behovene de har i hverdagen. Hvis vi ikke jobber for å sikre gode arbeidstidsordninger, risikerer vi å miste tariffmakt og medlemmer – noe verken arbeidslivet eller fagbevegelsen har råd til.
I dag opplever vi store utfordringer knyttet til ulik tolkning av kravene til hviletid, noe som skaper uforutsigbarhet for ansatte og fører til ulikheter avhengig av hvor du er organisert. Når ansatte opplever at deres behov ikke blir ivaretatt, søker de seg til andre fagforeninger som de mener bedre kan sikre fleksible og forutsigbare arbeidstidsordninger.
Kvinnedagen handler ikke bare om festtaler og markeringer. Den handler om faktisk handling. Om retten til heltid, om retten til å bli hørt, om retten til å ha en fagforening som står ved din side – i ord og i handling.
Jeg ber Fagforbundet sentralt: Ta kampen for oss, også vi som tilhører landet for øvrig. Solidaritet i handling – ikke bare i ord!
ISFJELLET: Jan Davidsen leiar Pensjonistforbundet og meiner at om Norge var eit skip er vi på full fart inn i isfjellet. Andelen eldre vil auke drastisk, samtidig som vi har fått færre sjukeheimsplassar dei siste ti åra peikar han på.
Håvard Sæbø
SJUKEHUS: Under pandemien var det også slik at pensjonistar kunne jobbe utan trekk. Ordninga er ein del av Ventetidsløftet og varer ut året.
Werner Juvik
LANGT NEDE: Assistenter på SFO og skole er på den laveste delen av lønnsoversikten. (Illustrasjonsbilde).
Sissel M. Rasmussen
GLAD: – Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg, sier Birgit Lillevold etter seieren.
Ingeborg Vigerust Rangul
UNDER GRENSA: De fattigste pensjonistene i Norge har cirka 22.000 kroner i pensjonsinntekt i måneden.
Kasper Holgersen
KRAV: LO og NHO, her ved toppene Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik, utveksler sine krav i lønnsoppgjøret 14. mars.
Jan-Erik Østlie/Leif Martin Kirknes
Privat
Privat
Privat
Frikjøpt tillitsvalgt, Fagforbundet Tysvær og Bokn
Nylig markerte vi kvinnedagen. Og som flere påpekte i sine taler og i media; kampen er ikke over. Min parole i hele år er: FLEKSIBLE ARBEIDSTIDER EN MULIGHET FOR ALLE.
I utsendt rundskriv 05/25 fra Fagforbundet, blir vi påminnet vår hovedsatsing i handlingsplan for 2024–2025: At en av våre viktigste oppgaver er å verve nye medlemmer og beholde dem vi har. Dette gjelder både ved jobbskifter og i overgangen mellom utdanning og yrkesliv.
Men hva skjer når medlemmene våre opplever at vi ikke lytter til deres behov? Hva skjer når arbeidsforholdene blir så vanskelige at de velger å melde seg ut?
En av de største utfordringene vi står overfor i dag er rekruttering og det å beholde ansatte i yrkene våre. Det er ingen hemmelighet at belastningen i helse- og omsorgsyrker er stor, og mange søker seg vekk fordi arbeidstidsordningene ikke tilpasses behovene deres.
Langvakter er ikke bare et spørsmål om turnus; det er et spørsmål om å kunne kombinere jobb med familie, helse og fritid. For mange ansatte betyr reduksjon eller fraværet av fleksible arbeidstidsordninger at de tvinges til å se seg om etter andre jobber, og vi mister verdifull kompetanse.
Arbeidstidsordninger er for mange vel så viktig som lønn og heltid. For å sikre at vi beholder ansatte med riktig kompetanse, må vi tilby ulike varianter av vakter som gjør det mulig for flere å stå i jobben sin over tid.
Når ansatte ikke får mulighet til å jobbe på en måte som passer deres livssituasjon, fører det til økt turnover, økt belastning på dem som blir igjen og utfordringer med å rekruttere nye medarbeidere.
Vi vet at noen foretrekker kortere vakter, mens andre ønsker langvakter. Derfor må vi ha en fleksibel tilnærming som sikrer at alle som ønsker å jobbe i sektoren, kan gjøre det på en bærekraftig måte.
Fagforbundet må ta en aktiv og konstruktiv rolle i denne debatten. Det er ikke nok å peke på utfordringene – vi må også være en del av løsningen. Ved å inngå avtaler som muliggjør ulike arbeidstidsordninger og skaper bedre forutsigbarhet for ansatte, kan vi bidra til å gjøre yrkene mer attraktive.
Skal vi lykkes med å verve og beholde medlemmer, må vi lytte til de behovene de har i hverdagen. Hvis vi ikke jobber for å sikre gode arbeidstidsordninger, risikerer vi å miste tariffmakt og medlemmer – noe verken arbeidslivet eller fagbevegelsen har råd til.
I dag opplever vi store utfordringer knyttet til ulik tolkning av kravene til hviletid, noe som skaper uforutsigbarhet for ansatte og fører til ulikheter avhengig av hvor du er organisert. Når ansatte opplever at deres behov ikke blir ivaretatt, søker de seg til andre fagforeninger som de mener bedre kan sikre fleksible og forutsigbare arbeidstidsordninger.
Kvinnedagen handler ikke bare om festtaler og markeringer. Den handler om faktisk handling. Om retten til heltid, om retten til å bli hørt, om retten til å ha en fagforening som står ved din side – i ord og i handling.
Jeg ber Fagforbundet sentralt: Ta kampen for oss, også vi som tilhører landet for øvrig. Solidaritet i handling – ikke bare i ord!