Ole Palmstrøm
helsepolitisk talsperson for SV
Fra de rødgrønne partiers side har vi påpekt at regjeringens lovforslag, og vedtaket fra stortingsflertallet, ikke har konsekvenser for muligheten til å medvirke til innholdet i tjenesten (hva) eller på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når), men kun hvilken leverandør som leverer tjenesten (hvem). Erfaringer fra Sverige viser at valgfriheten for tjenestenes innhold er forbeholdt dem som kan betale for tilleggstjenester.
Det er de sykeste og skrøpeligste eldre som har størst behov for helse- og omsorgstjenesten, eldre som har dårligst forutsetninger for å orientere seg og foreta valg i et marked. Den privatiseringen og oppstykkingen regjeringen går inn for, vil vanskeliggjøre samordning av tjenestene, som vil ramme nettopp de skrøpeligste og sykeste hardest.
Kommersialisering fører til færre ansatte og mer deltid. Sverige har hatt denne ordningen i flere år og resultatet er mindre hjelp for dem som trenger det aller mest, samt mer deltid.
Det er estimert at vi nå mangler 4500 sykepleiere, 1100 spesialsykepleiere og 2650 helsefagarbeidere i helse- og omsorgstjenesten, og mangelen er forventet å øke betydelig i årene framover. Fra de rødgrønne partiers side har vi minnet om at det ikke blir flere ansatte i omsorgstjenesten av at det etableres flere kommersielle bedrifter, men at disse bedriftene snarere må antas å konkurrere om et begrenset antall fagpersoner.
Vi trenger å ansette flere folk med hele og faste stillinger, og gi eldre og pårørende reell valgfrihet og brukermakt ved å innføre en tillitsreform. Det gir valgfrihet.
Det er tydelig at regjeringen bare vil spare på de eldre. I revidert nasjonalbudsjettet har Frp og regjeringspartiene bestemt å kutte på utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester.
De flytter penger fra kvalitet til en byråkratisk ordning for fast track-privatisering. Det koster penger å lage anbud og kontrollere anbud, og SV mener disse pengene bør gå til å styrke tjenesten, ikke selge den.
SV er annerledes enn både høyrepartiene og de andre rødgrønne partiene. Vi jobber for en tillitsreform og mer valgfrihet i offentlig regi. SV mener de eldre bør få mer brukermakt og mer valgfrihet. Vi foreslår valgfrihet, i stedet for fritt brukervalg som bare betyr å velge logo på helsepersonell.
• Det som gir valgfrihet, er at helsefagarbeideren har tid til å ha en samtale med Magda.
• Det som gir valgfrihet, er at innbyggere kan velge hva de vil bruke de ansatte til.
• Det som gir valgfrihet, er at alle pengene skal gå til velferd og kvalitet i stedet for profitt.
Pensjonistforbundet er imot, flertallet av kommunene er imot. Fagforbundet og Sykepleierforbundet, som bruker all sin tid for å hjelpe og gi omsorg, er imot.
SV er imot fast track-privatisering og er for mer valgfrihet. Vi prioriterer bedre tjenester i stedet for byråkratiske ordninger som «fritt» brukervalg er.
Uten nok ansatte vil tjenestene aldri kunne bli sterke nok til å tilby den variasjon, kvalitet og valgfrihet for innbyggere som er nødvendig. Fra SVs side mener vi derfor det er nødvendig med en bemanningsnorm i eldreomsorgen. En slik bemanningsnorm må ha med seg helheten av de ansatte som jobber i eldreomsorgen, og utvikles i samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Ved stortingsbehandlingen foreslo vi derfor: «Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med ansattes organisasjoner, utrede og foreslå kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen. En bemanningsnorm må ta hensyn til alle relevante yrkesgrupper, der leger, sykepleiere, helsefagutdannede og andre relevante yrkesgrupper er en del av vurderingen, og det må komme fram hvordan oppgaveglidning, utdanning og kompetanseheving kan bidra til å nå bemanningsnormen.»
Dette oppnådde ikke flertall denne gangen, men tida arbeider for en slik løsning. Et nytt politisk flertall ved høstens valg bør gripe fatt i dette.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen