Christina Beck Jørgensen

Hjelpepleier

Jeg er ikke redd for selve koronaen, men jeg er redd for hva konsekvensene av alle tiltakene som er blitt satt i gang vil føre til.

Misforstå meg rett, jeg er enig i tiltakene og at vi må ta vårt felles ansvar for å beskytte alle i landet vårt. Men det samholdet vi har vist under pandemien, må fortsette for dem som trenger det også i tiden som kommer etterpå.

Vi hører stadig om barn som tidligere har hatt skole og barnehage som fristed, og som nå ikke har det bra. Mange har blitt arbeidsledige og mistet store inntekter. Bedrifter har gått konkurs. Studenter som er avhengige av en jobb ved siden av studiene, har ikke fått like rettigheter som andre arbeidstakere, men har mistet muligheten til å søke om dagpenger fordi de er studenter. Viktige avtaler hos leger, helsestasjon, BUP, psykologer osv. er også satt på vent. Mennesker får ikke sagt farvel til sine kjære ved grava, og mange sitter ensomme i sine hjem.

Korona smitter, og smitten skjer raskt. Konsekvensene av alle tiltakene som er satt i verk sprer seg også fort. Vi lager egne hjelpegrupper på Facebook og i kommunene. Vi handler for hverandre og vi er der for hverandre. Det er viktig at vi gjør dette ikke bare under pandemien, men også etterpå. Nå viser vi samhold og styrke, og dette må også fortsette etter pandemien. Vi er ikke sterkere enn vårt svakeste ledd, og vi løfter oss selv ved å løfte andre.

Vi må bli flinkere til å lage rom for alle og akseptere de ulike måtene å reagere på før, under og etter korona-tiden. Dette er tross alt en situasjon vi ikke har vært oppe i før. Alle må ta et felles ansvar for å vise omsorg og være der for våre naboer, familie og fremmede.

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent sitat fra Gro Harlem Brundtlands nyttårstale 1. januar 1992 og også en kjent låt fra Petter Katastrofe. La oss vise at det også er typisk norsk å være gode med hverandre. Vi trenger det alle sammen for å komme gjennom dette.