Meninger
Fire av ti medlemmer i Fagforbundet vet ikke hva de skal stemme
LO Media
Det kan være ulike grunner til usikkerheten, men en av dem er nok bekymringen for egen lommebok, kombinert med skuffelsen over hittil manglende politiske løsninger på den såkalte dyrtida.
Reporter Anygraaf
Ansvarlig redaktør i Fagbladet
Fire av ti medlemmer i Fagforbundet har ennå ikke bestemt seg for hva de skal stemme ved høstens kommunevalg. Det kommer fram i en fersk medlemsundersøkelse.
Blant de som har bestemt seg, er partifordelingen ifølge forbundets analyseavdeling omtrent som før tidligere valg, men andelen usikre velgere har økt betraktelig.
Før valgene i 2019 og 2021 svarte 30 prosent at de ennå ikke hadde bestemt seg for parti. I år har hele 40 prosent ikke tatt stilling. Ennå.
Det kan være ulike grunner til usikkerheten, men en av dem er nok bekymringen for egen lommebok, kombinert med skuffelsen over hittil manglende politiske løsninger på den såkalte dyrtida.
Mange av Fagforbundets medlemmer opplever svært trange økonomiske tider uten særlig store utsikter til bedring. I den samme undersøkelsen svarer sju av ti at de uroer seg for økonomien, 13 prosent har bedt om hjelp til å klare nødvendige utgifter og 3 prosent har stått i matkø.
Når årets relativt gode lønnsoppgjør ser ut til å bli spist opp av økte priser, er det betimelig å spørre om det virkelig er vanlige folks tur.
Partiene på venstresida, og Arbeiderpartiet spesielt, har gjennom sin lange historie alltid hentet velgere fra fagbevegelsen. Denne støtten kan de ikke lenger kan ta for gitt.
De taper terreng, også blant dem de regner som sine egne. I 2021 endte imidlertid 80 prosent av medlemmene i Fagforbundet med å stemme rødgrønt. Hvor de usikre lander i år, gjenstår å se.
At så mange sitter på gjerdet, gir i hvert fall et håp for venstresida. Om de klarer å gjenskape tiltro og oppslutning, er det mange stemmer å hente «hjem».
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
De ansatte ser beboernes sexbehov, forelskelse eller behov for nærhet: – Jeg vurderte å kjøpe en dildo til en beboer
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox