Kronikk

Flere helsefagarbeidere vil komme pasienten og de ansatte til gode

2018071811445120180718124245
Sykepleier og hovedtillitsvalgt Gro Lillebø mener vi gjør en stor feil når vi nedbemanner helsefagarbeidere på sykehusene. Det er dårlig bruk av de ansattes kompetanse, mener hun.

Sykepleier og hovedtillitsvalgt Gro Lillebø mener vi gjør en stor feil når vi nedbemanner helsefagarbeidere på sykehusene. Det er dårlig bruk av de ansattes kompetanse, mener hun.

Sissel M. Rasmussen

Hvis vi skal fungere som et team, må vi også bemannes til å være det. Når helsefagarbeidere blir effektivisert bort, må vi sykepleiere gjøre oppgaver vi ikke er utdannet til.

Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved St. Olavs hospital

Kronikken også har vært på trykk i Klassekampen i spalten «Gryr i Norden» 17. juli.

«Gro, kan du ta pasienten med astma som kom i natt?» Avdelingslederen spurte, jeg var fersk og nettopp ferdig med opplæring. Jeg nikket og så etter sykepleieren som hadde ansvaret for opplæringen min. Hun hadde fri. Jeg svelget og repeterte alt jeg kunne om astma og astmamedisiner og symptomer i hodet, og satte meg ned for å få rapport.

Fikk hjelp som ung sykepleier

Det var sommeren 2002. Jeg hadde fått jobb på en barneavdeling på et av landets største og travleste sykehus. Jeg var nyutdannet sykepleier, og jeg var redd. Alt var nytt. Og nå skulle jeg få eneansvar for pasienter.

Men jeg var jo ikke alene, skulle jeg erfare. Det var hjelp å få.

Hjelp fikk jeg av disse damene, de som hadde jobbet der i 25 og 30 år og som kunne nesten alt, som kunne se på ungene hvordan det stod til med oksygenmetningen uten at de trengte å måle den, som visste hvor alt var og som kunne snakke med pasientene og foreldrene på en måte som gjorde at alle følte seg ivaretatt. De lærte meg mye av det grunnleggende, og å bli trygg på at jeg kunne noe.

Er det riktig prioritering?

Det var hjelpepleierne. Folk som kunne jobben sin. De husket og visste hvordan det var å være ny. Og de tok seg tid.

Nå er det ikke mange igjen av dem i sykehusene. Over år har sykepleiere blitt ansatt i stedet for hjelpepleiere når disse har sluttet eller gått av med pensjon. Angivelig fordi sykepleiere kan brukes til «mer». Har det vært en riktig prioritering?

Sykepleiere må gjøre «alt» selv

Av og til er det nødvendig å endre kompetansekrav. Økt spesialisering kan noen steder kreve høyere utdanningsnivå enn tidligere, og det trengs sykepleiere. Men sykepleiernes oppgaver har økt i antall de siste årene. Ikke bare på grunn av spesialisering. Når yrkesgrupper har blitt effektivisert bort, har oppgavene blitt flere til de som er igjen. Ved siden av pårørende- og pasientsamtaler, smertelindring, livsviktige observasjoner, stell av sår og håndtering av overvåkningsutstyr, dren og katetre, skal sykepleiere også vaske og re pasientsenger, løpe med blodprøver, ta telefoner, kjøre pasienter til undersøkelser, gi morgenstell i hui og hast før legevisitt, rydde skyllerom, ta oppvasken og tørke støv.

På tide å tenke annerledes

Flere rapporter, blant annet sykehusenes egen arbeidsmiljøundersøkelse ForBedring 2018, gir tydelige signaler om at sykehusansatte har for mange oppgaver og for stor arbeidsbelastning. Det er på tide å tenke annerledes. Noen har allerede startet. Postverter, og renholdere til vask av pasientsenger er eksempler på iverksatte tiltak. Jeg mener at det også er plass til de som før het hjelpepleiere: helsefagarbeiderne. De har kunnskap i grunnleggende pleie til pasienter og er gode samarbeidspartnere for sykepleiere. Å ta inn lærlinger i sengeposter vil gi nødvendig kompetanse.

Må få gjøre det vi er utdannet til

Helsefagarbeidere tilbys latterlig små stillingsprosenter i kommunehelsetjenesten. Hele helsetjenesten mangler sykepleiere. Vi er ett helsevesen. Hvis vi skal fungere som det, må vi fungere som et team når vi bemanner det. Det vil ansatte tjene på, fordi de får gjøre oppgaver de er utdannet til. Det kommer pasientene til gode.

Helsefagarbeiderne har kunnskap i grunnleggende pleie til pasienter og er gode samarbeidspartnere for sykepleiere.

Gro Lillebø