Fredrik Hagen / NTB scanpix
Ansvarlig redaktør, Fagbladet
Skjønt feire og feire. Kvinner tjener fortsatt dårligere enn menn, kvinneyrkene verdsettes lavere enn de mannsdominerte, kvinnene jobber mest ufrivillig deltid og tar de største omsorgsoppgavene. Selv i Norge, verdens nest mest likestilte land, er det langt igjen til full likestilling.
Heldigvis er ikke kampen over. I år beveger den seg ut på fotballbanen. I anledning kvinnedagen lanserte Fagforbundet denne uka et samarbeid med organisasjonen Norsk Toppfotball Kvinner. De skal sammen jobbe for økt likestilling både på og utenfor banen. Som mor til to fotballspillende jenter blir jeg veldig glad. Kanskje vil dette gjøre det lettere for mine døtre og andre jenter å følge fotballdrømmene?
Fotball er den største jenteidretten i Norge. Det har den vært i mange år. Likevel er det enorme forskjeller i satsingen mellom både jenter og gutter og kvinner og menn som spiller fotball.
Vi har lest om jentelagene som må trene ute på snødekte baner om vinteren, mens gutta har tilgang til haller med det fineste kunstgress. Og dette var på kretslagsnivå. Vi har lest kronikken til en ung mannlig trener i en Oslo-klubb som beskriver forskjellene helt fra fotballspillerne er små: Guttene får tidligere klubbtrenere, de får de beste treningstidene og treningsstedene, de får utlevert både borte- og hjemmedrakter og har profesjonelle dommere på kampene.
Slik prioritert behandling får ikke jentene. Hver for seg er det kanskje ikke store og viktige ting i barneidretten, men summen gjør at jentene langt fra føler seg prioritert.
Mekanismen er dessverre den samme når du når toppen i Idretts-Norge: Kvinnelige fotballspillere får dårligere oppfølging, dårligere fasiliteter og dårligere betalt. En undersøkelse som LO-forbundet Niso gjennomførte i fjor, viser at åtte av ti fotballkvinner i toppserien tjener under 100.000 kroner i året. Menn er, som vi vet, lønnet betraktelig høyere. Et eksempel: Da Rosenborg herrer og LSK kvinner begge ble seriemestere for et par år siden, ble det laget en oppstilling av spillernes lønn. Den viste at gjennomsnittslønna per herrespiller i Rosenborg, 2,6 millioner kroner, var høyere enn det samlede lønnsbudsjettet til damespillerne i LSK.
Det er ikke bare lønna som skiller. For å holde oss til Lillestrøm, så ser for eksempel fasilitetsbildet slik ut: Det nylig nedrykkede herrelaget lever som plommen i egget på Åråsen stadion. Samtidig må LSK Kvinner, som vant både cupen og serien i norsk toppdivisjon, ta til takke med den kommunale idrettshallen – hvor de deler plass med alle andre som har booket seg inn.
I Norge er det ingen kvinner som kan leve av å spille fotball. Det er helt vanlig å ha en jobb ved siden av eller studere for å sikre livet etter fotballen. Det er ikke mulig å trygge framtida gjennom noen år som spiller og tenke på utdanning senere, slik mange av mennene kan.
Totalbelastningen blir for stor for mange kvinner, mange velger dermed å slutte. Den økonomiske situasjonen gjør at de må velge mellom fotball og ordinær jobb.
Gjennomsnittsalderen blant kvinnelige toppspillere er 22,7 år, for menn er den langt høyere.
Det handler om status og det handler om penger. Til og med president Terje Svendsen i Norges Fotballforbund må innrømme det: Kvinnefotball er ikke fullt ut akseptert som en likeverdig idrett i Fotball-Norge. Selv om norske fotballkvinner til tider har nådd helt til verdenstoppen i sin idrett.
Fagforbundet sammenligner arbeidsforholdene til de kvinnelige fotballspillerne med arbeidslivet til mange av sine medlemmer, deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor – som heller ikke har en lønn å leve av. Forbundsleder Mette Nord har uttalt at fotballbanen, ved siden av arbeidslivet, er en av de viktigste arenaene for likestillingskampen i samfunnet. Derfor har de engasjert seg. Fagforbundet vil spille på lag med jentene og kvinnene som kjemper for de samme mulighetene og rettighetene som gutter og menn får. Sammen med Norsk Toppfotball Kvinner skal de jobbe for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene. Som fotballspillere trenger også kvinner faste stillinger og en sikker inntekt. Det kommer til å ta tid, men dette engasjementet er svært viktig.
Publikumstallet på blant annet Kontraskjæret i Oslo under kvinnenes VM i sommer gir håp. Økt satsing på jentelagene, nå også fra fagbevegelsen, likeså. Ja, det handler verdsetting i både status og penger. Men det handler om mer enn det. Det handler om frihet og om like muligheter til å følge drømmen sin – enten det er på fotballbanen eller på en annen arbeidsplass.
Gratulerer med dagen på søndag!
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Vidar Eriksen
Fredrik Hagen / NTB scanpix
Vidar Eriksen