Kronikk: Keith Payne, professor i psykologi

Agenda Magasin publiserte denne kronikken først i Norge

Du har garantert hørt om den mirakuløse middelhavsdietten som er den angivelige årsaken til at italienere og grekere lever sunne liv til de blir 80 år og eldre. Den japanske dietten er også populær ettersom japanere er det folkeslaget som lever lengst i verden.

Så har vi den nordiske dietten med masse fisk og meieriprodukter, som bidrar til at levealderen i Sverige og Norge er blant de høyeste i verden.

Utallige studier har prøvd å fastslå hva som er de mest sentrale ingrediensene i disse diettene. Burde vi, i likhet med grekerne, spise mer grillet blekksprut? Eller mer tyttebær, som svenskene?

Men jo nærmere du ser på koplingen mellom de spesifikke kostholdene og helse, jo mer uklar blir koplingen.

Franskmenn er blant de som lever lengst i verden. Den eldste personen vi vet om var Jeanne Calment, en fransk kvinne som ble 122 (og et halvt) år. Likevel har det franske kostholdet blitt kalt «det franske paradokset» ettersom det inneholder urovekkende mengder mettet fett.

Hva er så det diettfokuserte svaret? Det må være rødvinen som beskytter dem! Andre land, som Tyskland og Canada, har også høy levealder – men ingen fører opp schnitzel og poutine på lista over sunne matretter.

Kan det hende at den antatte koplingen mellom et lands kosthold og befolkningens helse er en illusjon?

En årsak til at vi så kjapt setter levealder og kosthold i sammenheng, er en mental feilslutning vi kan kalle «du er hva du spiser»-myten. Psykologer har funnet at folk har en oppfatning om at egenskapene i mat overføres til de som spiser maten. I deler at Asia, for eksempel, spiser man tigerpeniser for å øke menns virilitet.

Men dette er ikke bare et asiatisk fenomen. Universitetsstudenter i USA viser en liknende type overtro.

I en studie fikk studenter lære om kulturelle praksiser i to ulike stammer. Det ble sagt at den ene stammen spiste villsvin, mens den andre spiste skilpadder. Da studenter ble bedt om å beskrive medlemmene i hver stamme, sa de at villsvinspiserne hadde skjegg og var aggressive, og at skilpaddespiserne var dyktige svømmere med høy levealder.

Spranget fra sunne liv til angivelig sunn mat kan være et utslag av den samme feilslutningen.

Medisinske studier anslår at forskjellene i lands forventede levealder kan bedre forklares med sosiale forhold enn med kosthold. Forskning viser at lave inntektsforskjeller er en viktig indikator på levealder i de økonomisk utviklede landene.

Det er faktisk de landene med lavest økonomisk ulikhet – Japan, Sverige og Norge – som også har høyest forventet levealder. Ikke langt bak finner vi middelhavslandene som Spania, Hellas og Italia.

Det er ingen tilfeldighet at disse landene med små forskjeller har inspirert til nye døgnfluedietter.

Hvis sosial likhet virkelig er den aktive ingrediensen som holder folk sunne i disse landene, begynner andre mysterier å gi mening. Tyskland og Canada har lav økonomisk ulikhet og dermed høyere levealder. Frankrike er ikke lenger et paradoks: De små forskjellene forklarer de lange livene. Glassene med Bordeaux har kanskje ingenting med saken å gjøre.

Nederst på lista over forventet levealder er land med store sosioøkonomiske forskjeller som USA. Til tross for at dette er et av de rikeste landene i verden, ligger den amerikanske levealderen bak land som er fattigere, men som har lavere grad av ulikhet, som Irland og Hellas.

De største funnene innen helseforskningen på 1900-tallet – antibiotika, hygiene, vaksiner – var biologiske. De største innsiktene i folkehelsen i dette århundret er sosiale. Samfunn som tillater en ekstrem grad av ulikhet å tære på det sosiale bindevevet, betaler en høy pris i form av sykdom, ulykkelighet og dødelighet.

I fjor gikk den forventede levealderen i USA ned for første gang på flere tiår. Den beste måten å snu trenden på er ikke med nye dietter, men med en økonomisk politikk som minsker forskjellene mellom folk.

Fersk fisk og olivenolje er kanskje mirakelkurer. Men hvis du ønsker å leve et langt liv, setter jeg heller pengene mine på en minstelønn man kan leve på og rimelige helsetjenester alle har råd til å benytte seg av.

(Oversatt fra engelsk av Sigrid Strømmen.)

Teksten ble først publisert på engelsk her.