Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Han kjem den dagen… Dette er starten på et dikt stuntpoeten fra Husnes, Arne Torget, skrev i starten av vår nasjonale lock down.

Nå i skrivende stund ser det ut for at vi nærmer oss denne dagen. Barnehagene har startet opp så smått, og skolene kommer etter.

For mange så har denne tiden vært hektisk, omveltende og trist.

Mange har blitt permitterte, og jeg skjønner så inderlig vel deres bekymring for fremtiden. «Har jeg en jobb å gå tilbake til? Hva skjer med hus og hjem?»

Mange har jobbet 24/7 i denne tiden, og vi har for alvor blitt klar over viktigheten til det som tidligere av noen var ansett som «lavstatusyrker.» Hva i all verden skulle vi ha gjort uten alle dem som har stått på for samfunnet i disse ukene?

Tid for refleksjon

Når ting begynner, sakte men sikkert, å gå seg til igjen så skal alt evalueres. Hva fungerte, og hva fungerte ikke.

Hvordan har det psykisk vært for dem som dag ut og dag inn utsatte seg selv for smittefare bare ved å gjøre en innsats? Hvordan har det vært å leve med denne frykten for det ukjente, og kanskje havne i en lojalitetskonflikt med seg selv og yrkesstoltheten?

Det jeg er spent på, er evalueringen av hvordan både verneombudene og de tillitsvalgte har opplevd deltakelse eller manglende deltakelse i arbeidet. For det er vel ikke til å stikke under en stol at når det går fort i svingene, så tas det mange bestemmelser uten å sjekke med nevnte aktører. Og kan man da hele tiden gjemme seg bak uttrykket «dette er en krisesitusjon»? Min opplevelse, etter å ha vært i kontakt med forskjellige hovedverneombud rundt om i regionen, er at det har vært svært ulik praksis rundt om i kommunene. Noen har tatt med nevnte aktører på det meste, mens andre har fullstendig ignorert disse. Vi har fått nye hastelover, men vi skal fremdeles ha et arbeidsmiljø. «Han kjem den dagen» da alt skal evalueres, og jeg håper inderlig at både vernetjenesten og tillitsvalgtapparatet ellers krever sin plass og lar sine stemmer bli hørt i den prosessen.

Til slutt så vil jeg dele dette diktet jeg har referert til med dere. For en ting er sikkert: Vi retter ryggen og ser fremover. Alt vil nok ikke bli som før, men samfunnet skal begynne å fungere igjen.

Det er, som nevnt, stuntpoet Arne Torget fra Husnes som er opphavsmann til dette:

HAN KJEM DEN DAGEN

Han kjem den dagen då alt er forbi

Og vi kan gå ut å sleppa våre kjensler fri.

Han kjem den dagen for jente og gut

Der vi frie som fuglen kan springa ut.

Han kjem den dagen, kor herlig det blir

Der butikkane har kjøttdeig og dopapir.

Han kjem den dagen utan karantene

Med opne restaurantar og folk på ein scene.

Han kjem den dagen som ikkje er så streng

Der vi får den nærhet vi fortjene og treng.

Han kjem den dagen utan angst og slit

Utan 1 meters avstand og vasking med sprit.

Det kjem ei kjensle av beste slag

Då Kongen kan sei, vi stod han av i lag.

Der Kongen kan sei med glede og von

Vi stod han av i lag, vi vann som nasjon.

Han kjem den dagen, om vi saman i lag

Held fram med dugnaden kvar einaste dag.

Han kjem den dagen, berre vent å sjå

Tusen takk til alle, som jobbar og står på!

Takk til alle som står på alt dei klare

I helse, omsorg, politikk, skule og dagligvare.

Takk til alle som er med og knyter band

Og held liv i urnorsk dugnadsand.

Han kjem den dagen der vi skal reisa oss på ny

Og få livet i gjenge i bygd og by.

Han kjem den dagen, så fint på ei fjøl

-ein dag i det året vi vart kjent med oss sjøl.

Arne Torget