Ingvild Kjerkol

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

20 år etter at staten overtok som eier av sykehusene er det ingen som ønsker seg tilbake til 19 sykehuseiere, eller elleve som nå er antallet fylkeskommuner i dette landet. For Arbeiderpartiet er helseforetaksmodellen ingen hellig ku, men et praktisk kompromiss som kombinerer staten som enhetlig eier av spesialisthelsetjenesten, med regional styring av ressursene, nærmest mulig pasienten.

Hvordan står det så til 20 år etter fødselen?

Helseforetaksmodellen er blitt modellen alle elsker å hate, men få har et troverdig alternativ til. Arbeiderpartiet er klar for å riste godt i modellen og ta et oppgjør med utviklingen gjennom de siste åtte årene med en helseminister fra Høyre som eier av sykehusene våre.

Det viktigste for pasientene er at sykehuset er nært, holder høy kvalitet og har nok fagfolk. Uansett hvem du er eller hvor du bor skal du få akutt helsehjelp i dette landet. Arbeiderpartiet vil sikre en fortsatt desentralisert sykehusstruktur, og en ambulansetjeneste med en standard for responstid, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i bilene og på basene, samt et trygt fødetilbud over hele landet. Blir du alvorlig syk og får behov for mer spesialisert behandling, så skal den samme gode helsetjenesten sende deg dit i landet de kan hjelpe deg best. Da betyr ikke avstand like mye. Det betyr mer at behandlingen er den beste. Brukerutvalgene til helseforetakene har sagt dette tydelig: «både kvalitet og nærhet er viktig, men hvis vi må velge er kvalitet viktigst».

Det er på det rene at det har vært en økende byråkratisering av helseforetakene, og antallet ledernivåer har økt. Dette har ført til en avstand mellom utøvende fagpersonell og toppledelsen i foretakene. Mye av kritikken mot dagens modell har vært knyttet til New Public Management (NPM) hvor pasientene er «kunder» og sykehusene er «tjenesteleverandører». Høyres sykehuspolitikk har forsterket denne styringsformen de siste åtte årene gjennom økt andel innsatsstyrt finansiering (ISF). Til og med psykisk helsevern er nå underlagt denne finansieringsformen. Det samme ser vi i fødselsomsorgen. Dette har Arbeiderpartiet aktivt stemt imot i Stortinget. Finansieringsordningene skal ikke overstyre beste faglige praksis.

Arbeiderpartiet vil ta et oppgjør med dagens målstyring. Resultater i helsetjenesten er og blir viktig, og tjenesten må drives effektivt for å rekke over alle pasientene – men vi mener at pendelen mot markedstenkning og målstyring under høyreregjeringen har gått altfor langt. Det har gått på bekostning av andre viktige verdier i tjenesten, som tillit til ansatte og ledere som er tett på tjenesten. Fagfolkene må få større rom og fleksibilitet til å løse utfordringer i tjenesten etter faglige vurderinger, og vi må øke deres medbestemmelse i viktige beslutninger. Det innebærer konkrete endringer mot mer basisbevilgning/kvalitetsbasert finansiering og mindre innsatsstyrt finansiering. Vi vil også gjøre ledelse av sykehusene til en viktig politisk prioritet. Det skal være en hovedregel at alle norske sykehus skal ha stedlig ledelse: en plassjef som har fullmakter til å lede sitt ansvarsområde. I tiden som kommer vil det være behov for små og store omstillinger i sykehusene, som vil kreve god ledelse og godt samarbeid.

Sykehusene skal eies av staten, men styringen av sykehusene må få bedre demokratisk forankring enn i dag. Det er nødvendig at helse- og omsorgsministeren har det øverste ansvaret, og det må tydeliggjøres hvilke beslutninger som skal avgjøres av helseministeren i foretaksmøtet. Vi vil utrede alternative måter for å sikre demokratisk forankring i sykehusenes opptaksområder, og hvordan kommunehelsetjenesten kan få økt styrke i partnerskapet mellom kommune og lokalsykehus.

Å erstatte den regionale styringen med et sentralt sykehusdirektorat er en helt uaktuell løsning for Arbeiderpartiet. Vi ønsker ikke en sentralisering av beslutningene.

For å få til forbedringer er det behov for å endre på styrings- og tenkemåter som er innarbeidet gjennom et helt system over flere tiår. Pasienten bryr seg ikke om hvem som har ansvaret og skal i størst mulig grad møte en sømløs helsetjeneste. Dette må speiles i hvordan vi styrer, leder og finansierer hele helsetjenesten. 90 prosent av all helsehjelp foregår i kommunen, det bør forplikte en helseminister til å tenke helhetlig i langt større grad enn det vi har sett med Høyre i regjering.

Vi kan være med på å drøfte det meste i helseforetaksmodellen, så lenge det er snakk om forbedringer som gir bedre pasientbehandling og kortere ventetid. Det er ikke nye, store ansvarsreformer de ansatte i Sykehus-Norge roper etter. Det er større økonomiske rammer og muligheten til å utøve faget uten at finansieringssystem og målstyring står i veien for faglige vurderinger og gode behandlingsforløp for pasientene.

Sykehusene trenger sterke finansiering, utover de økte behovene, som gir rom for investeringer, utvikling av nye behandlingsmetoder, nye medikamenter, ny teknologi, god faglig ledelse og kompetente ansatte.

Det Arbeiderpartiet skal sørge for, er mer politisk representasjon i styrene, mer forpliktende planlegging og samarbeid mellom sykehus og kommunene og mindre stykkprisfinansiering. Vi vil ta et oppgjør med Høyres privatiseringsreformer i helsetjenesten.