Helsevesenet har i alt for lenge lent seg på innleie fra private bemanningsbyråer, skriver Seher Aydar.
Erlend Angelo
Stortingsrepresentant for Rødt i helse- og omsorgskomiteen
Da det nylig ble avslørt at sykepleiere fra vikarbyråer på jobb i Helse Vest fikk for lite overtidsbetaling fra bemanningsbyråene, ble selskapene heldigvis suspendert. Men dette peker på et større problem i helsevesenet vårt som vi må snakke om.
Helsevesenet har i alt for lenge lent seg på innleie fra private bemanningsbyråer. Regjeringa har nylig varslet forbud mot bemanningsbyråer på byggeplassene i Oslo-området. Bemanningsbyråer må ut av byggeplassene våre, men også helsevesenet vårt. Det er verdt å stille spørsmål om regjeringa synes det er greit at det offentlige helsevesenet er storforbrukere av bemanningsbyråer?
Norge står i en vedvarende mangel på helsepersonell; det er ikke bare sykepleiere og helsefagarbeidere vi mangler; også en rekke legespesialister er det stor mangel på. Også disse leies inn gjennom vikarbyråer til store kostnader. Helseforetakene bruker årlig en milliard kroner på innleie av bemanningsbyråene.
De kommersielle vikarbyråene har i mange år basert seg på innleie fra utlandet. Det er usolidarisk at et av verdens rikeste land ikke satser på å rekruttere og beholde helsepersonell, men lener seg på at det er lett å rekruttere sykepleiere fra land med lavere lønnsnivå. I tillegg er det oppskriften på dårlig helseberedskap. Istedenfor å legge penger i å bygge opp de fagfolka vi trenger, pøser de penger ut på kortsiktig innleie.
Da pandemien traff Norge for to år siden, ble det utløst en bemanningskrise i hele landet, i alt fra intensivavdelinger i storbyene til sykehjem på landet. Ikke på grunn av smitte og økt aktivitet, men fordi vikarene fra utlandet uteble da grensene stengte. Knapt en intensivavdeling i landet kan drifte uten innleie fra private bemanningsbyrå og mange steder er også kommunehelsetjenesten helt avhengig av vikarer fra Sverige, Finland, Danmark, Island og Spania for å få hjulene til å gå rundt. Regjering etter regjering har stått med hendene i lomma og sett dette utvikle seg. Da pandemien traff og avslørte hvor livsfarlig avhengig det har gjort helsevesenet vårt av de kommersielle vikarbyråene kunne man tro de tok grep. Det gjorde de ikke.
Solberg-regjeringens forsøk på å sikre egen rekruttering har vært veldig halvhjertet. Tidlig i pandemien ble det opprettet et nasjonalt helsepersonellregister der helsepersonell som var ledig for oppdrag i helsetjenesten kunne melde seg. På det meste var 10 000 registrert her. Men det er nærmest et passivt register. Informasjonen som ligger der er verken kvalitetssikret eller oppdatert, og kommunene oppgir at det er vanskelig å søke i og lite anvendelig. Koronakommisjonen konkluderte at registeret ikke har fungert og har etterspurt en evaluering. Nasjonalt helsepersonellregister kunne vært starten på et omfattende offentlig bemanningspool. Men den lille andelen som er tatt ut av dette registeret til et operativt innsatsteam er symptomatisk nok driftet av et privat bemanningsbyrå.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet reiste selv i fjor et forslag om at regjeringa skulle sørge for at alle helseforetak har ordninger med egen bemanningsenhet med fast ansatte vikarer. Vi løftet opp igjen forslaget i arbeidet med statsbudsjettet, men fikk da ikke støtte av regjeringspartiene. Nå forventer jeg at regjeringa også tar tak i bemanningsbransjen på sykehusene.
Den milliarden sykehusene i dag øser ut til bemanningsbyråer må vi heller bruke på økt grunnbemanning og at helseforetakene bygger opp sine egne vikarpooler. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke helseberedskapen og gi bedre arbeidsvilkår for de ansatte.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Helsevesenet har i alt for lenge lent seg på innleie fra private bemanningsbyråer, skriver Seher Aydar.
Erlend Angelo