Ap stemte for omstridt finansforslag

Hørte ikke på fagbevegelsen

2016061612310020160627135427

flicr.com

Stortinget vedtok nylig å slutte Norge til et system som skal opptre utelukkende i EUs interesse. Det betyr at Norge mister mange av virkemidlene i den økonomiske politikken.

Norge kom seg noenlunde helskinnet gjennom den siste finanskrisa, mens mange EU-land fremdeles sliter med ettervirkningene. Hva skjer ved neste korsvei når vi ikke lenger har full råderett over økonomiske virkemidler? Og hvorfor ønsket ikke stortingsflertallet en grundig debatt om spørsmålet?

– Saken er spesielt viktig siden den dreier seg om avståelse av myndighet, heter det i et brev som LO-leder Gerd Kristiansen sendte alle partiene på Stortinget like før saken skulle til avstemning, ifølge NTB. Her ba hun om at saken skulle utsettes.

Da regjeringen Solberg for to år siden la fram forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, som blant annet åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser, vakte det sterke reaksjoner i fagbevegelsen. I januar 2015 gikk medlemmene i LO, YS og Unio til politisk storstreik.

Folk lar seg ofte engasjere i saker som angår deres hverdag: nedleggelse og utflagging av arbeidsplasser, farlige skoleveier, tap av pensjoner og AFP. Det kan være verre å holde seg orientert om og reagere mot en utvikling som skjer gradvis, ofte i halvskyggen og uten klare skillelinjer i politikken. Gjennomgripende og uavvendelige endringer som det er vanskelig å skjønne konsekvensene av.

Vi kan føle uro og forbannelse over skatteforlik som gir milliarder til dem som har mest fra før, forslag om at Flytoget skal privatiseres eller at et kraftverk selges til utenlandske investorer. Men hver for seg fører det vel ikke til grunnleggende endringer i samfunnet. Tenker vi kanskje.

Det norske Finanstilsynet skal passe på at aktørene i bank og forsikring, børs og eiendomsmekling oppfører seg på en formålstjenlig og trygg måte. Nå har et flertall på Stortinget i full fart vedtatt at denne kontrollen skal overføres til EFTAs overvåkningsorgan ESA, men i realiteten til EU.

Vedtak om å avgi suverenitet krever ifølge Grunnloven to tredels flertall på Stortinget. Forslaget fikk et slikt flertall, fordi det ble støttet av de tre største partiene.

EU-skeptikere finnes både i Ap og Frp, men begge partiers stortingsgrupper stilte seg enstemmig bak forslaget. Representantene fra Sp, SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne stemte mot forslaget og fikk støtte fra Venstres André Skjelstad.

Det er mange som har fått øynene opp og protesterer mot at Stortinget tar viktige avgjørelser hals over hode. Det gjør ikke saken bedre at Arbeiderpartiet, som har vært fagbevegelsens samarbeidspartner siden tidenes morgen, er på lag med regjeringspartiene i denne saken. Det burde de ha holdt seg for god til.

«Hva skjer ved neste
korsvei hvis vi ikke lenger
har full råderett over øko-
nomiske virkemidler?»