Kirsti Knudsen

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Lista er da også imponerende lang, og inneholder fl ere saker som jeg syns er gode og fornuftige. Regjeringen har blant annet

gitt 255 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet for de tyfonrammede på Filippinene. Tollforskriften er endret slik at tollbehandlingen av varer fra utviklingsland forenkles. Tunge vogntog skal kontrolleres grundigere ved grenseovergangene. En tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen har det også blitt plass til.

Naturlig nok, siden jeg har en inngrodd skepsis til blå politikk, fant jeg også saker på skrytelista som jeg ikke likte. Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene. Og det er ikke det store flertallet av Fagforbundets medlemmer, for å si det sånn.

Jeg ble også litt mistenksom av formuleringen om at regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform som «blant annet skal sørge for en struktur der kommunene er robuste nok og har kompetansemiljøer som er sterke nok til å møte fremtidens krav til offentlige tjenester». Her kan det ligge opptil flere hunder begravd.

Skrytelista fikk en variert mottakelse. Det er som kjent ikke lett å gjøre alle til lags. Ikke overraskende vanket det godord fra næringslivets kvinner og menn. Mer forunderlig er tilløpet til fortørnelse fra enkelte i opposisjonen – ikke over at regjeringen har brutt sitt løfte om at fattige skal få billigere barnehageplass, men fordi den ikke har ført tilstrekkelig høyrepolitikk i enkelte spørsmål.

Jeg for min del kan godt leve med at regjeringen mot formodning bryter løftene sine og dropper både privatisering av

velferdstjenestene og redusering av statens andeler i NSB, Statoil og Telenor. Eller salget av eiendomsselskapet Entra, som forvalter en stor del av det norske arvesølvet. Jeg blir ikke sur dersom private likevel ikke får anledning til å skumme

fløten av det vanlige folk har vært med å bygge opp gjennom flere generasjoner.

Ikke det minste.