Christina Beck Jørgensen

Hjeplepleier

Jeg husker en tillitsvalgt som fortalte meg at mange skulle permitteres i bedriften der han var tillitsvalgt. Dette var i en privat bedrift. Vedkommende gikk inn til sjefen med en liste over alle medlemmer i klubben og ga følgende beskjed: Hvis dere rører noen av disse så blir det bråk.

Alle som var medlemmer i klubben beholdt jobben, men mange andre ble permitterte.

Vi som er tillitsvalgte er valgt på tillit av medlemmene våre på arbeidsplassen. De betaler kontingent og bidrar med det på å ta vare på rettighetene vi har og gir oss styrke til å kjempe for bedre rettigheter. Som tillitsvalgt på en arbeidsplass er det ofte lett å glemme hvem som er medlemmer fordi vi ser på helheten og passer på at alle ansatte blir behandlet likt med tanke på lover og regler.

Jeg har blant annet godkjent flere turnuser, og da gjør jeg ingen forskjell på de som er medlemmer og de som ikke er det. Hvor går grensen mellom å tenke på lover og rettigheter og være mest mulig rettferdig, og å være mest opptatt av medlemmene som har valgt deg og som betaler kontingent?

Er vår oppgave som tillitsvalgt å behandle alle likt, eller å fokusere bare på de som er medlemmer og la de andre ordne opp selv?

Eller hva hvis en stilling blir ledig. Ditt medlem tar kontakt og trenger hjelp for å søke om utvidet stillingsprosent. Du vil selvfølgelig hjelpe, men vet at det også finnes en annen søker med lenger ansiennitet. Ville du i dette tilfellet ha hjulpet den uorganiserte med å få stillingen eller ikke sagt noe slik at medlemmet fikk den?

Jeg kommer ikke med noen fasit her, men er veldig nysgjerrig på hva dere som leser tenker rundt dette. Både dere som er tillitsvalgte og dere som er medlemmer.