Kasper Holgersen
Stortingsrepresentant for Rødt
Når arbeidsbelastninga er for stor, blir resultatet turnover, sykefravær og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. Trenden må snus, og den må snus nå.
Hvis folk blir sykemeldte på grunn av arbeidsbelastning har det ringvirkninger også på helsekøene. Men vi kan ikke lempe ansvaret på helsekøene på slitne ansatte. Det er et politisk ansvar, og det er et ledelsesansvar.
Det finnes en type sykefravær som ikke bør gå ned. Folk blir syke, og da er det bra at de kan være hjemme, eller i behandling med trygg inntekt. Men i dag blir folk syke av å jobbe på sykehusene våre, og det sykefraværet som skyldes arbeidsmiljøet og for høy belastning over tid, må ned. Måten å gjøre det på, er ikke å be folk møte på jobb selv om de er syke, det er å styrke arbeidsvilkåra så de ansatte blir mindre syke.
Oppgavedeling blir stadig nevnt, men skal vi sikre oppgavedeling må også bemanning styrkes i hele laget; flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, barnepleiere, portører, helsesekretærer og renholdere.
Framfor å ta tak i den varslede bemanningskrisa, så dekker sykehusene opp hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer. Det er kortsiktig, dyrt og skaper større belastning for ansatte. Førstelinjelederne, som er nærmest problemene, må få redskap til å løse dem. De må kunne flytte vikarmidler til fastlønn, så de kan bemanne opp i perioder der vet at det vil være behov.
Mange store og små ting blir en ekstra byrde i arbeidshverdagen til helsearbeidere som allerede jobber med høy belastning. Noen ganger mangler folk en garderobe eller et pauserom. Når sykehus skal bygges eller renoveres må det være plass til både pasienter, og de ansatte. Både sykehusbygg og arbeidstidsordningene må tilpasses folks liv, helse og arbeid. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet, som involverer både fagforeningene og verneombud, vil det raskere kunne identifiseres helserisiko, og forebygge overbelastning og sykefravær.
Høyresiden og NHO har feil medisin med alvorlige bivirkninger. Gang på gang gjentar de at de vil gi mer penger til kommersielle som «løsning», og det ofteuavhengig av hvilke problem som skal løses. Min tydelige oppfordring til helseministeren, er å ikke la seg lure. Kommersielle selskaper kannibaliserer seg på den offentlige helsetjenesten vår. Framfor å berike kommersielle aktører, må pengene brukes til å styrke sykehusene, og ikke minst beholde ansatte som forlater sykehusene på grunn av for høy arbeidsbelastning.
Løsninga ligger derfor ikke i kommersielle selskaper, men i folkene. Sykefraværet må ned, men problemene løses ikke med det alene. Det handler også om finansiering og organisering. Konsekvensene av dagens helsemodell er at pasientene skives ut tidligere, og overlates til kommunene mens de fortsatt er i behandling. Folk blir kasteballer i systemet og arbeidspresset på de ansatte øker. Hvis talen skal være mer verdt enn papiret det er skrevet på, må vi fjerne makta bort fra overbetalte direktører, og heller lytte til fagfolk og pasientens behov
PENSJON:: Om du skal få rett på livsvarig AFP, bør du tidlig vite hvilke krav du må oppfylle.
Gorm Kallestad / NTB
VIDEREUTDANNING TIL ALLE I OPPVEKST: Fra 2026 kan fagarbeidere og andre i skole, sfo og barnehage søke om etter- og videreutdanning med lønn og permisjon.
Kathrine Geard
ENDRING: Endringene i januar kan bety mye for deg som mottaker av Nav-ytelser.
Rebekka Johannessen Litland
– Jeg vil ikke tilbake til offentlig sektor, sier Robert Kotcho.
Ida Bing
HAR KJEMPET: Stefaren ble dømt for vold mot moren til Camilla (37), som selv har fått helsevansker etter det hun opplevde i oppveksten. Men en lovtekst vanskeliggjør en videre kamp for erstatning.
Kristin Svorte
STALLTIPS: Omsorgsarbeider og nestleder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok fra Hamar nevnes som kandidat.
Martin Guttormsen Slørdal
Seher Aydar
Ihne Pedersen / Rødt
Kasper Holgersen
Seher Aydar
Ihne Pedersen / Rødt
Stortingsrepresentant for Rødt
Når arbeidsbelastninga er for stor, blir resultatet turnover, sykefravær og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. Trenden må snus, og den må snus nå.
Hvis folk blir sykemeldte på grunn av arbeidsbelastning har det ringvirkninger også på helsekøene. Men vi kan ikke lempe ansvaret på helsekøene på slitne ansatte. Det er et politisk ansvar, og det er et ledelsesansvar.
Det finnes en type sykefravær som ikke bør gå ned. Folk blir syke, og da er det bra at de kan være hjemme, eller i behandling med trygg inntekt. Men i dag blir folk syke av å jobbe på sykehusene våre, og det sykefraværet som skyldes arbeidsmiljøet og for høy belastning over tid, må ned. Måten å gjøre det på, er ikke å be folk møte på jobb selv om de er syke, det er å styrke arbeidsvilkåra så de ansatte blir mindre syke.
Oppgavedeling blir stadig nevnt, men skal vi sikre oppgavedeling må også bemanning styrkes i hele laget; flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, barnepleiere, portører, helsesekretærer og renholdere.
Framfor å ta tak i den varslede bemanningskrisa, så dekker sykehusene opp hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer. Det er kortsiktig, dyrt og skaper større belastning for ansatte. Førstelinjelederne, som er nærmest problemene, må få redskap til å løse dem. De må kunne flytte vikarmidler til fastlønn, så de kan bemanne opp i perioder der vet at det vil være behov.
Mange store og små ting blir en ekstra byrde i arbeidshverdagen til helsearbeidere som allerede jobber med høy belastning. Noen ganger mangler folk en garderobe eller et pauserom. Når sykehus skal bygges eller renoveres må det være plass til både pasienter, og de ansatte. Både sykehusbygg og arbeidstidsordningene må tilpasses folks liv, helse og arbeid. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet, som involverer både fagforeningene og verneombud, vil det raskere kunne identifiseres helserisiko, og forebygge overbelastning og sykefravær.
Høyresiden og NHO har feil medisin med alvorlige bivirkninger. Gang på gang gjentar de at de vil gi mer penger til kommersielle som «løsning», og det ofteuavhengig av hvilke problem som skal løses. Min tydelige oppfordring til helseministeren, er å ikke la seg lure. Kommersielle selskaper kannibaliserer seg på den offentlige helsetjenesten vår. Framfor å berike kommersielle aktører, må pengene brukes til å styrke sykehusene, og ikke minst beholde ansatte som forlater sykehusene på grunn av for høy arbeidsbelastning.
Løsninga ligger derfor ikke i kommersielle selskaper, men i folkene. Sykefraværet må ned, men problemene løses ikke med det alene. Det handler også om finansiering og organisering. Konsekvensene av dagens helsemodell er at pasientene skives ut tidligere, og overlates til kommunene mens de fortsatt er i behandling. Folk blir kasteballer i systemet og arbeidspresset på de ansatte øker. Hvis talen skal være mer verdt enn papiret det er skrevet på, må vi fjerne makta bort fra overbetalte direktører, og heller lytte til fagfolk og pasientens behov