Christina Beck Jørgensen

Hjelpepleier

Selv om 1. mai i år ble en annerledes dag så ble det er fin dag med masse aktivitet på sosiale medier. Vi feiret kampene vi har vunnet, og vi snakket om kampene som gjenstår: Likelønn, heltid, 6-timersdagen, bedre pensjon, nok lærlingplasser, tannhelse i folketrygden, bedre boligmarked og mange flere reformer å slåss for. I tillegg er det også viktig å snakke om hvordan vi kan øke antall medlemmer for å stå enda sterkere i kampene vi skal ta.

Som tillitsvalgte er mye av energien vår basert på et engasjement og en vilje til å endre politikken. Mange av oss er frikjøpte tillitsvalgte, men det er også mange som gjør dette uten noe form for inntekt eller støtte. Hele tillitsapparatet er med på å kjempe fram forandringer som gagner arbeidsfolk og ivaretar rettighetene vi allerede har.

Fagbevegelsen har stått i mange kamper for at arbeidslivet skulle bli slik det er i dag, og vi har fortsatt mye å kjempe for. En av lovene vi har fått gjennom er arbeidsmiljøloven. I lovens kapittel 10 finner vi reglene rundt arbeidstid og arbeidsfri. Dette gjelder for ansatte i Norge, og det kan få alvorlige konsekvenser hvis de ikke følges. Men hva med de tillitsvalgte som kjemper for disse lovene og en forbedring av dem? De er selv unntatt fra loven og har lite form for vern selv om de har fulltidsverv. Deres hverdag består av mye reising, lange arbeidsdager og veldig hektiske perioder. Jeg har selv hatt seks år i fulltidsverv, og det blir en livsstil.

Jeg husker at jeg på det mest hektiske hadde jeg fire kofferter stående i gangen fordi jeg skulle på fire ulike reise. Det eneste jeg rakk mellom dem var å bytte koffert. Jeg har også ofte brukt koffertrommet på hotellet nærmest Gardermoen som lager slik at jeg kunne bytte koffert mellom to reiser. Dette fungerte for meg da jeg var nestleder og leder i Fagforbundet Ung. Jeg var ung, hadde ikke barn eller samboer, og alt var spennende, lærerikt og givende.

Nå er min situasjon helt annerledes, og jeg kunne ikke tenkt meg en slik «jobb»-situasjon i dag. Jeg skulle gjerne ha gjort jobben, men ikke med den store arbeidsmengden og så mye tid hjemmefra. Jeg er redd vi mister mange dyktige tillitsvalgte fordi arbeidsmengden og presset blir for stort. Det er ofte vanskelig å ha en god balanse mellom fulltidsverv og familieliv med små barn.

Som tillitsvalgt er du valgt på tillit fra medlemmene. De forventer at du stiller opp og hjelper dem når de trenger det. I fagforbundet organiserer vi mange som jobber i turnuser, og de jobber både dag, kveld, natt, helger, røde dager og feriedager. Dette øker presset på de tillitsvalgte. Det kan komme en telefon sent en mandagskveld eller midt under middagen på julaften. Fritid blir heller ikke fritid da tillitsvalgte ofte er et kjent ansikt utad. Derfor er grensa mellom fritid og jobb vanskelig for mennesker med slike verv og frikjøp.

Det er veldig rart hvordan tillitsvalgte bruker masse av sin fritid på å jobbe for at lover og regler i arbeidslivet skal følges, og så bryter ganske mange av dem selv reglene de kjemper for.

9.mars 2021 døde daværende LO-leder Hans Christian Gabrielsen av hjertesvikt, og i sosiale medier kunne man lese mange fine ord om hvordan han alltid stilte opp og var ute og møtte medlemmene. LO er landets største arbeidstakerorganisasjon med 970.000 medlemmer. Selv om det finnes mange tusen tillitsvalgte i LO, ønsker de fleste å ha besøk av LO-lederen, og det er LO-lederen som ofte fronter politikken i media og i ulike tv-sendinger. Det en store forventninger til en LO-leder, og mye press i det å levere og prestere. Har vi skapt et samfunn som legger så mye press på mennesker i slike roller at de i ytterste konsekvens kan dø av det?

Det å ta på seg et verv eller en rolle som tillitsvalgt er ofte fordi man har et engasjement og vil gjøre en forandring. Mange slike verv er ulønnet, men mange er også lønnet. Du blir valgt på tillit til å utføre et verv, og presset på å prestere kan bidra til at du ofte glemmer livet utenfor dette vervet. Kanskje det gjør at du må reise mye og være borte fra familien mye mer enn du ønsker. Mine tanker rundt dette er at mange velger bort slike verv fordi det ikke passer med livet hjemme. Dette er utrolig synd.

I disse tider har vi fått nye bekymringer som vi ikke har hatt tidligere, nemlig en pandemi. For Fagbevegelsen betyr dette store endringer i måten å jobbe på. På grunn av de ansattes smittevern har det blitt mye mer hjemmekontor og mindre reising. Hele verdenssamfunnet har vært nødt til å tenke nytt, og på kort tid har mye skjedd med programmer som blant annet Teams og Zoom. Det er mange grunnet til at dette er både positivt og negativt. Selvfølgelig vil digitale møter ikke kunne erstatte den menneskelige kontakten og de fysiske møtene, men de gjør at arbeidshverdagen blir mer effektiv. Både møter og skoleringer kan gjennomføres digitalt og det sparer oss for mye reisetid i tillegg til at det sparer miljøet og økonomien.

Det er betenkelig at så mange tillitsvalgte står på hver dag for at andre arbeidstakere skal ha godt vern og gode lover som ivaretar dem når de tillitsvalgte selv ikke har det samme vernet. Vi har vel kanskje alle opplevd å bli så engasjert i noe at vi glemmer tid og sted, og nettopp mange har havnet i tillitsverv nettopp på grunn av engasjement for en sak eller for en måte å jobbe på. Jeg tror at vi forventer veldig mye av hverandre og lett glemmer at vi alle kun er vanlige mennesker som også har et liv utenom jobb og verv.

Vi har alle behov for hvile og fritid for å kunne fungere lenge i arbeidslivet. Det gjelder også for mennesker i fulltidsverv.

Vi er heldige i Norge som har gode lover og regler, men der vi har mest å gå på er å bli enda bedre til å ivareta hverandre.