Ole Andre Bråten og Anette Falkum 

Forfattere av boka «Håndbok i konflikthåndtering i oppvekst- og utdanningssektoren»

I dagens samfunn står skolene overfor en rekke utfordringer knyttet til undervisning, sikkerhet og trivsel for både elever og ansatte. En av de mest alarmerende trendene er den økende forekomsten av vold og trusler rettet mot ansatte i skolen. Dette har vært et tema over lang tid, men korrelerer nå med den økte ungdomskriminaliteten. For mange skoler har dette nå medført at sikkerhet har blitt et viktigere samtaletema på lærerværelset enn det strengt tatt bør være. 

Skal vi lykkes med å ta tilbake kontrollen i klasserommet, er det en rekke tema som må debatteres. Flere hensyn må forenes. Ansatte i skolen kan i dag slik situasjonen har utviklet seg oppleve et press mellom flere forståelsesrammer når det kommer til trygge oppvekst- og læringsarenaer.

Den ene er de juridiske. Opplæringsloven definerer tydelige rammer og forventninger der skolen skal ha «nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering». Den sentrale rollen i beskyttelse av barn og unge kommer også tydelig frem i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Her kommuniseres en klar forventning i å ivareta sikkerheten til elever og studenter. Dette bør skape en klar forståelse for arbeidet i skolen, der det skal foreligge en nulltoleranse mot uønsket adferd. På den andre side ivaretas de ansattes rettigheter av arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter.

Den grunnleggende sikkerhetsnormen i arbeidslivet, §4-3, forventer at «arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre». Denne bestemmelsen ble innlemmet i 2006 og er relativt ny.

Etter en rekke alvorlige hendelser ble en tydeligere forskrift innført i 2017 der man på lang vei tilfører en tilsvarende nulltolleranse – men her i forhold til vold og trusler mot de ansatte der skoleeier skal sørge for at risiko for vold og trussel om vold så langt som mulig fjernes eller reduseres. 

Vi har kommet i en kritisk situasjon.

Den store utfordringen oppstår når disse hensyn – som samlet skal legge til rette for trygge oppvekst- og læringsarenaer – settes opp mot hverandre. Dette kan vi hevde først er en reell utfordring der man ser at både mobbing mot elever og vold mot ansatte øker.

Utfordringen er at det er tilfellet i dag, dersom vi skal tro rapporterte hendelser fra ansatte og elever. Skal vi ta tilbake kontrollen må vi gjennomføre strukturelle endringer som setter de ansatte i stand til både å ivareta sikkerheten til elevene og sin egen sikkerhet.

På mange måter vil dette endre kulturen i skolen - ved at vi må redefinere skolens verdier, normer og virkelighetsoppfatninger når det kommer til sikkerhet.  

Det første vi må definere, er hvordan vi skal se på sikkerhet i skolen som et overordnet tema.  

Vi må her legge til grunn at både elevers og ansattes perspektiv må forenes. Den eneste måten å lykkes med dette på er å tilføre kompetanse slik at de ansatte i skolen kan (a) beskytte elevene og (b) seg selv mot trakassering, trusler og vold. Vi bør også se på tematikken i den rekkefølgen – at forebygging av trakassering er med på å forebygge trusler, som igjen forebygger vold.

Det vil slik være den samme adferden som medfører trakassering eller mobbing mot elever, som vi søker å verne ansatte mot. Dette vernet er i dag tydelig definert i arbeidsmiljølovgivningen der det tydelig fremgår at «arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden».

Trakassering er nå fra januar 2024 definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har samme formål eller virkning.

{s1}

Dette er et perspektiv som med fordel kan innføres også når det gjelder vern som tilsvarende adferd overfor barn og unge. Dette vil både definere og beskrive hvilke typer adferd der skolen har nulltoleranse – enten adferden er rettet mot elever eller ansatte. Det samme perspektivet kan vi legge til grunn når det gjelder truende og aggressiv adferd. En situasjon der en elev opptrer aggressivt mot en annen elev, vil kunne medføre risiko for både andre elever og ansatte.

Dersom vi knytter tematikken mot adferd som ikke er ønsket – og mindre hvem den er rettet mot (elev opp mot ansatt) vil vi kunne etablere en felles forståelsesramme for sikkerhet i skolen. Denne må deles med foresatte og alle andre som skolen samarbeider med.

Det må også her defineres tydelig hvordan ulike situasjoner vil bli møtt. Ansatte vil trenge kompetanse i konflikthåndtering langt utover det som tilbys gjennom utdanning og organisasjonsutviklende tiltak i dag. 

En utfordring er at vi mangler dimensjonerende faktorer, da arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter ikke setter krav til opplæringens varighet eller hyppighet, med mindre risikoen ikke endres. Da skal det gjennomføres ny tilpasset opplæring og de ansatte skal gjøres kjent med den nye risikoen, samtidig som tilpassede tiltak skal implementeres.

Samtidig er det kun der den aktuelle skolen opplever risiko for vold og trusler at disse kravene til kompetanseheving slår inn. For mange skoler vil dette heldigvis fortsatt være en tematikk som ikke er aktuell. Det vil være en utfordring ettersom det er særlig de forebyggende aspekter av slik opplæring som skaper en positiv effekt. 

Det kunne derfor være et interessant tankeeksperiment å legge til grunn at alle ansatte i grunn- og videregående skole skal gjennom 40 timers årlig opplæring i konflikthåndtering tilpasset faktorer i oppvekst- og utdanningssektoren. Det må samtidig her legges til at selv der man har opplæring, vil det være situasjoner som vil være krevende å møte. 

Det kan samtidig oppstå situasjoner der man er må vurdere hvorvidt man skal avbryte arbeidet, noe som skal vurderes dersom «arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse».

Her vil det fortsatt være behov for å kunne få bistand fra eksempelvis nød- og beredskapsetater som i dag. Samtidig er det krevende å se for seg at man som ansatt i skolen skal kunne ivareta forpliktelsene som er satt i opplæringsloven og forskrift om miljørettet opplæring uten omfattende opplæring.

Det vil imidlertid ikke være bærekraftig å se for seg 40 timer fysisk opplæring av alle ansatte i grunn- og videregående skole. 

Parallelt med den negative utviklingen når det kommer til risiko for mobbing, vold og trusler opplever vi et stort potensiale der brytningsteknologi som VR, AR og AI kan tilføre læring med effekter langt utover ordinær fysisk trening – ved at man kan få erfaring fra hendelser som er krevende å iscenesett.

Den største utfordringen med vold og trusler i skolen er nemlig av kognitiv art. Det er krevende å se for seg at vold og trusler rettes mot voksne fra barn. Det er enda mer krevende å se for seg effekten det kan gjøre. 

Utvikling av fagområdet når det gjelder det vi omtaler som post traumatiske stresslidelse (PTSD) har tatt innover seg denne hverdagen – der man ikke utelukkende fokuserer på enkeltstående hendelser som de fleste av oss hadde opplevd som krevende å møte – men også langvarige belastninger av mindre risiko. Det er nemlig det som er hverdagen for mange som arbeider i skolen – samtidig som det er de alvorlige hendelsene som trekkes frem. 

I møte med økende utfordringer knyttet til vold og trusler i skolen, er det avgjørende at vi tar et helhetlig perspektiv og implementerer effektive tiltak for å sikre trygge læringsmiljøer.

Dette innebærer ikke bare å følge lovpålagte krav og forskrifter, men også å investere i kontinuerlig opplæring og kompetanseutvikling for ansatte.

Ved å forene perspektivene til elever og ansatte og arbeide aktivt for å forebygge uønsket adferd, kan vi skape et tryggere og mer inkluderende skolemiljø for alle. Det vil også tydeliggjøre forventningene til skolehverdagen for oss alle.