Kronikk

Hva skal til for at jeg får boliglån?

2019011512121120190410203756
I Norge har vi en kultur som sier at man skal eie egen bolig. Bolig er ved siden av arbeid, utdanning og helse det viktigste for folks velferd. Muligheten for egen bolig er ikke realistisk for unge, studenter eller de uten rike foreldre.

Fagforbundet Oslo

Min mor er sykepleier, og du blir ikke rik som sykepleier. Jeg vet ikke om jeg noen gang får anledning til å spare opp nok egenkapital til å få boliglån, siden jeg ikke har foreldre som kan stille som garantist og at jeg bruker såpass mye på husleie som gjør at jeg ikke har mulighet til å spare mange tusen i måneden. Jeg mener at det ikke kan være en forventning at foreldre skal være garantist heller, da jeg har tre yngre søsken og har vokst opp i et skilsmissehjem med alenemor.

Det sies at jeg er så heldig som har 100% fast stilling som fagarbeider. Det var jo i utgangspunktet derfor jeg flyttet til Oslo, fordi jeg fikk fast jobb. Men da jeg var så heldig at jeg fikk det, så fant jeg fort ut at det ikke gjorde det noe lettere av den grunn. Et annet problem er at lønnsforskjellene i hovedstaden for en fagarbeider er så utrolig store, ut ifra om du jobber innenfor offentlig sektor, kommersiell sektor eller ideell sektor.

Jeg trodde oppriktig at når jeg fikk fast heltidsstilling, så ville det hjelpe meg mye på vei, siden dette er noe man hører om at er en av kriteriene for å få boliglån, men jeg fant fort ut at dette er lite hjelp i det store sorte hullet som det føles ut som man suges ned i Oslos boligmarked.

Helt siden jeg flyttet til Oslo fra Trøndelag har jeg betalt høy husleie og ikke minst høye strømpriser, og hatt ekstra uforutsette utgifter som kommer hver måned. Det skjer alltid noe som man ikke forbereder seg på. Dette skaper sosiale forskjeller. Det satses alt for lite på pilotprosjekter som «leie til eie» og prosjekter om å kjøpe boliger utenfor markedspris.

På begynnelsen av 1900-tallet og frem mot krigen bodde vi trangt og dårlig. Men er ikke 30 kvadratmeter også ganske trangt og dårlig? For det er ikke mer enn det man får råd til. Det er ingen menneskerett og bo innenfor ring 3, men det er ikke betydelig billigere utenfor heller.

Jeg syns det er rart det ikke satses mer på ungdom, og ikke minst at det ikke lyses ut flere heltidsstillinger. Det sies at det er først på sjekklista du må ha, for å få boliglån. Hvis du søker på fagarbeider på jobbsøker-nettsider, så finner du svært sjelden en hel stilling, og det meste er vikariat og deltid. Derfor er det mye man hører om som er misvisende. Det jeg lurer på er: hva er det som skal til for at jeg får boliglån?

Jeg misunner dem som har muligheten til å bo hjemme hos foreldre i Oslo uten utgifter og for å spare egenkapital. Det er heller ingen selvfølge at man ikke skal betale for seg hjemme etter fylt 18 år.

Poenget mitt er at det er vanskelig å leie, da man ikke får spart nok penger, og det er vanskelig å få lån fordi man ikke har spart nok penger. Likevel snakker vi ikke nok om dette, og dette gjelder ikke bare Oslo. Det blir en evig ond sirkel – det er utenfor Oslo og snart rundt om i hele landet.

For et par måneder siden leste jeg på NRK.no om Lotte på 23 år som er sykepleier. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser.

Husbanken er heller ikke slik den var i gamle dager, banken må revitaliseres. Det kan gi mange flere unge mennesker boliglån.

Det er mye jeg setter spørsmålstegn ved, mye jeg ikke har nok kunnskap om, og mye jeg ikke vet om jeg får endelig svar på. Men en ting er jeg helt sikker på, og det er at det må satses mer på boligpolitikk for unge. I år er det valg og boligpolitikk bør bli en av valgkampsakene.