Christina Beck Jørgensen

Hjelpepleier

Rundt i kommune-Norge foregår det masse politiske møter i ulike råd og verv. Journalister har selvfølgelig stor interesse av å dele nyheter, saker og uttalelser. De har en veldig viktig rolle med å opplyse folk og løfte aktuelle saker som kan diskuteres videre. De har også en viktig rolle med å skape kommunikasjon og en felles arena for disse diskusjonene.

Sakene både på papir og nett blir laget ved at journalistene intervjuer og samler informasjon fra flere kilder for å lage en best mulig sak.

«Jeg hadde ikke lyst å si noe på grunn av det som ble skrevet i avisene etter sist møte. Og jeg vet ikke om jeg vil fortsette i dette vervet.» Dette er noe jeg av og til hører av folk som har verv enten i organisasjoner eller i lokalpolitikken.

For det er bare en liten del av det som blir referert i møter eller sagt i intervjuer som kommer på trykk eller som blir publisert. Et innlegg på 4-5 minutter eller et intervju på 10 minutter kan bli kuttet ned til to setninger og kan miste mye informasjonsverdi og til og med endre betydning.

Hvem eier da sannheten? Er det den som legger frem saken, eller er det journalisten som legger fram saken slik hen har oppfattet den?

Som tidligere leder i Fagforbundet Ung ble jeg ofte sitert i aviser, blader og på nett. Jeg klarer fint å stå i uenigheter og få kritikk for noe jeg mener. Men jeg synes det blir vanskelig å forsvare journalistens fakta når de ikke alltid samsvarer med mine egne. Når noe først er skrevet i lokale aviser eller andre steder, er det vanskelig å ta det tilbake. Man kan prøve å rette opp i det i neste avis eller en ny nettsak, men skaden er allerede skjedd.

Hvis dette går så langt at mennesker velger å ikke si noe på møtene og til og med trekker seg fra frivillige verv har vi et problem. Et demokratisk problem.

Det er ingen hemmelighet at journalister ønsker å skrive om dagsaktuelle og ofte konfliktfylte saker som det er mye følelser rundt, men nettopp derfor er det svært viktig å få fram korrekte fakta og meningene som folk kan stå for slik at den videre diskusjonen kan føres på riktige premisser.

Jeg forstår at det er uenigheter og sterke meninger som selger, men vi må finne en balanse som ikke gjør at folk trekker seg fra verv og posisjoner. Det taper den demokratiske nasjonen Norge på.