Fra grasrota

Hvor ofte hører vi ikke «vernetjenesten….den irriterende vernetjenesten»

2020060410103720200604101029

Colourbox.com

Å være et verneombud og hovedverneombud er spennende og krevende, men ikke alltid en dans på roser. Vernetjenesten er ikke en motpart, men en medspiller. Kan det være så utrolig vanskelig å forstå dette?

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Her kommer et lite hjertesukk.

Hovedverneombud og verneombudene skal være objektive, men blir ofte oppfattet som et slags politi.

Vi skal være involvert i saker og avgjørelser som har med arbeidsplassens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø å gjøre, men det er ikke lett å henge med i svingene.

Altfor ofte opplever vernetjenesten at den må jage etter informasjon som skulle ha kommet med en gang tanken om noe som vedrører arbeidsmiljøet er tenkt.

Hvorfor er det sånn?

Tid til å utføre sitt verv.

Å være Hovedverneombud er en artig ting. Det er utfordrende, spennende og krevende. Mange av arbeidsoppgavene innebærer «medvirkning». Men når invitasjonen til medvirkning ikke kommer, da er det tungt og tidkrevende å stadig måtte lete etter «Skulle jeg ha vært med på dette møtet? Hvorfor er ikke vernetjenesten koblet inn her på et tidligere tidspkt?».

Dessverre er det ofte en opplevelse at «.. vernetjenesten – jo de er med på vernerundene de…» og ikke noe mer.

Dette finner jeg svært merkelig. Alt som skjer på en arbeidsplass har jo sammenheng med eller innvirkning på arbeidsmiljøet.

Verneombudene og Hovedverneombudene kom med arbeidsmiljøloven i 1977, og selv i dag opplever jeg som Hoververneombud at det er svært lite å finne om selve vervet. Ta for eksempel frikjøp:

Det står ikke klart og tydelig noe sted om frikjøpsprosenter for Hovedverneombud, sånn som det gjør for hovedtillitsvalgte fra fagorganisasjonene. Som oftest er det floskelen «..Tid til å utføre sitt verv…» som går igjen.

Jeg opplever ofte at andre hovedverneombud stadig må kjempe en kamp for å få litt frikjøp.

Hvorfor er det sånn?

Objektivitet

Et hovedverneombud kan velges på flere måter (jfr Hovedverneombudet av Leif Johnsen, 2.utgave 2010, Gyldendal Norsk Forlag s 20.) Fagforeningene står altså sterkt i denne utvelgelsen. Det som er et hovedpoeng og viktig å tenke på for et hovedverneombud, er at du ikke må glemme at vernetjenesten er for alle – uansett fagforeningstilhørighet. Du blir altså valgt ut fra din egen tilhørighet, men skal serve alle ansatte uansett hvor de kommer fra.

Opplæring.

Hva slags opplæring tilbys et nytt hovedverneombud?

Svarene her kan variere mye. Mange har det som før ble kalt «40 timerskurset» i bunn. Dette er nå som oftest erstatt med nettundervisning på noen timer. Og så står man der, «vær så god – gjør vervet til ditt eget».

Hvorfor finnes det ikke skikkelig opplæring for HVO?

Joda, AOF har sin «Arbeidsmiljøskole». Men – og nå snakker jeg av egen erfaring– her stod jeg i kø i tre år for å komme inn, men gav så opp. Jeg fikk påspandert et tredagerskurs «Ny som HVO» av arbeidsgiver hos Arbeidsmiljøsenteret, men det er det ingen selvfølge at man får.

Ikke har vi noen form for Kompetansesenter sånn som hovedtillitsvalgte har, og ikke har vi noen vi kan ringe til når vi står fast og trenger råd. Vi leter på nettet, vi googler og vi danner våre egne nettverk av andre hovedverneombud i regionen.

Ja, jeg følte meg veldig alene den gangen jeg tiltrådte i vervet. Jeg hadde jo HR-avdelingen jeg kunne spørre om råd, mensamtidig er det jo alltid greit å få litt flere syn på en sak.

Løsningen min ble å tromme sammen de kommunale hovedverneombudene i nabokommuner, og vi er nå en god gjeng som samles fysisk et par ganger i året, til Teamsmøter og diverse telefoner oss imellom. Alle er vi eksperter på noe, og kunnskap har kun verdi hvis den deles – så vi deler…og rådspør hverandre.

Til å være så mange, med så stort ansvarsområde og mange verneombud å ivareta – så finner jeg det meget merkelig at hovedverneombudet ikke har noen form for kompetansesentre/ noen «o’store guru» å kunne rådføre seg med?

Fagre ord og fett flesk…

«Trepartssamarbeid…..Involvering…Medråderettsmøter….Samhandling…» Fine ord som krydrer talene når årsmeldingene skal skrives. Hvor stort hold er det i dette? For jeg er av den oppfatning at om en avdeling/etat kun har hatt ett felles møte med verneombud og hovedverneombud samt tillitsvalgte og hovedtillitsvalt og leder på et år…, da er det ikke mye samhandling og involvering å skryte av.

Vi er kjekke å ha når tegninger for nye prosjekt trenger vår uttalelse, når omveltende turnus må ha vårt syn på om den er helsebringende, når det skal legges frem rapporter om sykefravær, når telefonen ringer sent på kvelden og fortvilte ansatte et eller annet sted ikke får tak i sitt eget verneombud eller en tillitsvalgt og ikke vet sin arme råd fordi det begynner å lekke fra noen rør eller regner gjennom taket på den aldersboligen.

Vi er kjekke å ha når ledere er for sene (til tross for utallige purringer) med å sende inn skjema over større utbedringer på en arbeidsplass som skal gå videre til en nemnd for prioritering på vedlikeholdsbudsjettet. «Nei, jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med å snike i køen, fordi dette fikk du beskjed om å gjøre for tre måneder siden, sånn at du nettopp skulle rekke tidsfristen for videresending og budsjettbehandling- og prioritering…»

Det er stort behov for oss

Vernetjenesten har kommet for å bli, og kanskje det er på tide at vi virkelig tar steget ut av skyggen og viser hvor stort behov det er for oss?

La verneombudene få den tiden og informasjnen de trenger til å gjøre sine plikter, og la hovedverneombudet få frikjøp på lik linje med hovedtillitsvalgt fra fagforeninger.

Vernetjenesten er ikke en motpart, men en medspiller. Kan det være så utrolig vanskelig å forstå dette?

Alle er vi eksperter på noe, og kunnskap har kun verdi hvis den deles – så vi deler…og rådspør hverandre.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy