Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Her kommer et lite hjertesukk.

Hovedverneombud og verneombudene skal være objektive, men blir ofte oppfattet som et slags politi.

Vi skal være involvert i saker og avgjørelser som har med arbeidsplassens fysiske og psykososiale arbeidsmiljø å gjøre, men det er ikke lett å henge med i svingene.

Altfor ofte opplever vernetjenesten at den må jage etter informasjon som skulle ha kommet med en gang tanken om noe som vedrører arbeidsmiljøet er tenkt.

Hvorfor er det sånn?

Tid til å utføre sitt verv.

Å være Hovedverneombud er en artig ting. Det er utfordrende, spennende og krevende. Mange av arbeidsoppgavene innebærer «medvirkning». Men når invitasjonen til medvirkning ikke kommer, da er det tungt og tidkrevende å stadig måtte lete etter «Skulle jeg ha vært med på dette møtet? Hvorfor er ikke vernetjenesten koblet inn her på et tidligere tidspkt?».

Dessverre er det ofte en opplevelse at «.. vernetjenesten – jo de er med på vernerundene de…» og ikke noe mer.

Dette finner jeg svært merkelig. Alt som skjer på en arbeidsplass har jo sammenheng med eller innvirkning på arbeidsmiljøet.

Verneombudene og Hovedverneombudene kom med arbeidsmiljøloven i 1977, og selv i dag opplever jeg som Hoververneombud at det er svært lite å finne om selve vervet. Ta for eksempel frikjøp:

Det står ikke klart og tydelig noe sted om frikjøpsprosenter for Hovedverneombud, sånn som det gjør for hovedtillitsvalgte fra fagorganisasjonene. Som oftest er det floskelen «..Tid til å utføre sitt verv…» som går igjen.

Jeg opplever ofte at andre hovedverneombud stadig må kjempe en kamp for å få litt frikjøp.

Hvorfor er det sånn?

Objektivitet

Et hovedverneombud kan velges på flere måter (jfr Hovedverneombudet av Leif Johnsen, 2.utgave 2010, Gyldendal Norsk Forlag s 20.) Fagforeningene står altså sterkt i denne utvelgelsen. Det som er et hovedpoeng og viktig å tenke på for et hovedverneombud, er at du ikke må glemme at vernetjenesten er for alle – uansett fagforeningstilhørighet. Du blir altså valgt ut fra din egen tilhørighet, men skal serve alle ansatte uansett hvor de kommer fra.

Opplæring.

Hva slags opplæring tilbys et nytt hovedverneombud?

Svarene her kan variere mye. Mange har det som før ble kalt «40 timerskurset» i bunn. Dette er nå som oftest erstatt med nettundervisning på noen timer. Og så står man der, «vær så god – gjør vervet til ditt eget».

Hvorfor finnes det ikke skikkelig opplæring for HVO?

Joda, AOF har sin «Arbeidsmiljøskole». Men – og nå snakker jeg av egen erfaring– her stod jeg i kø i tre år for å komme inn, men gav så opp. Jeg fikk påspandert et tredagerskurs «Ny som HVO» av arbeidsgiver hos Arbeidsmiljøsenteret, men det er det ingen selvfølge at man får.

Ikke har vi noen form for Kompetansesenter sånn som hovedtillitsvalgte har, og ikke har vi noen vi kan ringe til når vi står fast og trenger råd. Vi leter på nettet, vi googler og vi danner våre egne nettverk av andre hovedverneombud i regionen.

Ja, jeg følte meg veldig alene den gangen jeg tiltrådte i vervet. Jeg hadde jo HR-avdelingen jeg kunne spørre om råd, mensamtidig er det jo alltid greit å få litt flere syn på en sak.

Løsningen min ble å tromme sammen de kommunale hovedverneombudene i nabokommuner, og vi er nå en god gjeng som samles fysisk et par ganger i året, til Teamsmøter og diverse telefoner oss imellom. Alle er vi eksperter på noe, og kunnskap har kun verdi hvis den deles – så vi deler…og rådspør hverandre.

Til å være så mange, med så stort ansvarsområde og mange verneombud å ivareta – så finner jeg det meget merkelig at hovedverneombudet ikke har noen form for kompetansesentre/ noen «o’store guru» å kunne rådføre seg med?

Fagre ord og fett flesk…

«Trepartssamarbeid…..Involvering…Medråderettsmøter….Samhandling…» Fine ord som krydrer talene når årsmeldingene skal skrives. Hvor stort hold er det i dette? For jeg er av den oppfatning at om en avdeling/etat kun har hatt ett felles møte med verneombud og hovedverneombud samt tillitsvalgte og hovedtillitsvalt og leder på et år…, da er det ikke mye samhandling og involvering å skryte av.

Vi er kjekke å ha når tegninger for nye prosjekt trenger vår uttalelse, når omveltende turnus må ha vårt syn på om den er helsebringende, når det skal legges frem rapporter om sykefravær, når telefonen ringer sent på kvelden og fortvilte ansatte et eller annet sted ikke får tak i sitt eget verneombud eller en tillitsvalgt og ikke vet sin arme råd fordi det begynner å lekke fra noen rør eller regner gjennom taket på den aldersboligen.

Vi er kjekke å ha når ledere er for sene (til tross for utallige purringer) med å sende inn skjema over større utbedringer på en arbeidsplass som skal gå videre til en nemnd for prioritering på vedlikeholdsbudsjettet. «Nei, jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med å snike i køen, fordi dette fikk du beskjed om å gjøre for tre måneder siden, sånn at du nettopp skulle rekke tidsfristen for videresending og budsjettbehandling- og prioritering…»

Det er stort behov for oss

Vernetjenesten har kommet for å bli, og kanskje det er på tide at vi virkelig tar steget ut av skyggen og viser hvor stort behov det er for oss?

La verneombudene få den tiden og informasjnen de trenger til å gjøre sine plikter, og la hovedverneombudet få frikjøp på lik linje med hovedtillitsvalgt fra fagforeninger.

Vernetjenesten er ikke en motpart, men en medspiller. Kan det være så utrolig vanskelig å forstå dette?