colourbox.com
I den ofte navlebeskuende norske flyktningdebatten er det noen som klarer å løfte blikket og se den store sammenhengen. En av dem er Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det Mosaiske Trossamfund.
På tampen av det gamle året skrev han et innlegg i VG under tittelen Da verdens land ble satt på prøve – og strøk. Kohn tar opp den lite kjente Evian-konferansen som var med på å besegle skjebnen til Europas jøder.
I juli 1938 møttes 32 land i den franske byen for å diskutere hvordan verden skulle organisere mottak og fordeling av jøder på flukt fra Hitlers Tyskland. Flyktningene hadde store forhåpninger til konferansen, men deltakerne var mer opptatt av å hindre dem i å krysse grensene – alle utenom Den dominikanske republikken som sa seg villig til å ta imot 100.000. Konferansen vedtok ikke engang en resolusjon som fordømte forfølgelsene.
Deltakerlandene hadde ulike argumenter for å stenge flyktningene ute; de fleste bunnet i frykten for at «jødebølgen» skulle oversvømme dem og at det ville oppstå rase- og religionsproblemer. De mente det ble for dyrt og at dette var mennesker de ikke hadde bruk for, og som ville bli et problem.
De tyske observatørene dro hjem til Berlin med budskapet om at Hitler kunne gjøre hva han ville med jødene – ingen brydde seg om dem. Fire måneder etter skjedde Krystallnatta – med massakrer, arrestasjoner og ødeleggelse av tusen synagoger – og resten kjenner vi.
På skolen lærte vi mye om annen verdenskrig, men aldri noe om konferansen i Evian. Var det for skamfullt å tenke på at et folkemord kunne vært unngått dersom verdens land hadde vært seg sitt ansvar bevisst?
Ervin Kohn har et håp om at vi kan lære noe av dette og være en nødhavn for folk som er på flukt fra krig og forfølgelser. Dagens norske flyktningpolitikk kan bli en skamplett på vår historie. Derfor har vi en jobb å gjøre i det nye året, ikke minst med å overdøve ministre som fører et språk og viser holdninger vi ikke har opplevd fra norske statsråder på veldig, veldig lenge.
Mani Hussaini: Trenger tid, folk og penger til flyktningene
Liv Tørres: − Flyktningstrømmen ingen trussel for norsk velferdsstat
«Dagens norske flyktningpolitikk kan bli en skamplett på vår historie.»
Kirsti Knudsen, ansvarlig redaktør i Fagbladet
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik
Herman Bjørnson Hagen
Ansatte gikk opp i lønn da kommunen tok over. Nå kan sykehjemmene i Oslo bli private igjen. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen