Fra grasrota

Hvorfor forteller vi folk at de skal fylle store sko og hoppe etter Wirkola?

2020112414382120201124144718

Colourbox.com

Det er ikke alltid lett å fylle forgjengerens store sko. Det gjør du best når du går i dine egne. En som hoppet etter Wirkola klarte faktisk å endre hele hoppsporten.

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Det er lov å ha forventninger til en ny kollega eller sjef. Men å ønske dem velkommen med «Nå har du store sko å fylle» kan for mange gjøre hevede skuldre enda høyere.

For når vi søker på en jobb, så mener de fleste at dette er en jobb vi vil satse på og at vi har kompetanse nok til å komme med i betraktningen.

Jeg vil anta at de som søker i utgangspunktet har et genuint ønske om å mestre og videreutvikle stillingen, og at de derfor har gått i en prosess med seg selv under søknadsskriving: Har jeg det som trengs til denne jobben? Hvordan kan jeg tilegne meg mer kunnskap om hva jobben innebærer? Hva kan jeg tilby, både faglig og arbeidsmiljømessig?

Jeg velger å gå i mine egne sko

Jeg har selv fått høre frasen om de store skoene som skal fylles. Svaret mitt på det var:«Ja, min forgjenger var svært dyktig, og jeg har den dypeste respekt for vedkommende sitt arbeid. Men jeg velger å gå i mine egne sko. Hvis jeg skal gå i andres, er sjansen mye større for unødvendig snubling.»

Etterpå hørte jeg ikke noe mer om store sko.

Kvinner er mest utsatt

Er det sånn at det er flere kvinner enn menn som får høre denne frasen om store sko, og hvorfor er det slik?

Jeg har flere ganger lest intervjuer med kvinner som har fått ledende stillinger. Et av spørsmålene under ansettelsen har vært: Hvordan vil du klare å kombinere dette med familielivet? Fortsatt har jeg til gode å høre en mann bli spurt om det samme.

En gang leste jeg en uttalelse om en kvinne som skulle holde et foredrag for dresskledde menn. Det ble sagt om henne at hun «har en ferrarihjerne som putrer som Lada».

Utsagnet ble begrunnet med at kvinner virker mer opptatt av å kvalitetssikre og har derfor ofte et annet stemmeleie og fremtoning enn menn når de holder foredrag. Derfor kan de oppfattes som fomlete og usikre.

Ta rommet

Hvordan vi fremstiller oss selv, er alfa og omega når det skal snakkes i forsamlinger eller møter.

Tale og kroppsspråk er viktige førsteinntrykk. Dessverre kan det sette mottakeren i negativt modus lenge før foredraget starter.

Kommer du listende opp til talerstolen, fomler med papir, ser ned og har en mild stemme, er sjansen stor for at oppmerksomheten hos tilhørerne allerede har dalt.

Men kommer du med trygg gange, hevet blikk, øyekontakt og en klar stemme og en god porsjon respekt for forsamlingen, da er det allerede skapt en forventning om at her kommer noe bra.

Hvorfor må vi kvinner læres opp til dette når det virker som om det faller helt naturlig for menn? Er noen som har sagt til disse kvinnene at de har store sko å fylle, og at de derfor snubler og tasser på sin vei opp til talerstolen?

Han som hoppet etter Wirkola

Misforstå meg rett: Jeg mener at vi skal bli stilt krav til i vår yrkesutøvelse. Det gjelder enten vi er menn eller kvinner. Men kravet må være reelt.

Vi kan også bli presentert for frasen: «Å hoppe etter Wirkola». Underforstått: Nå står du foran en nesten umulig oppgave med å gjøre det like bra eller bedre enn forgjengeren din.

Da vil jeg minne alle om at en stund etter Wirkola hoppet Jan Boklöv. Stilen hans var uortodoks, og den skapte store diskusjoner og uenighet. Men hvilken stil er hopperne bruker i dag? Jo, Boklövs.

Jeg har ikke noe imot å være en Boklöv i mine egne sko så lenge jeg kan stå for min måte å jobbe på, at den er innenfor de retningslinjer som gjelder og at jeg leverer.

Jeg ble tross alt valgt fordi noen hadde troen på meg og mine kunnskaper.

Det samme ble nettopp du i den stillingen du har nå. Så tvil ikke på din dyktighet eller kompetanse. Gjør stillingen om til din ved å gå i dine egne sko.

Våg å være en Boklöv.

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

SPENTE PÅ DOMMEN: Camilla Røysland, Gunn-Evelyn Kristensen og Anna Ghazaryan ble oppsagt og gikk til sak for å få beholde jobbene sine. Det siste Fagforbundet-medlemmet som er med på søksmålet var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bjørn Kristian Rudaa, Fagforbundet

Kommune sa opp helsefagarbeidere og søkte etter sykepleiere: Nå slåss de for jobbene i retten

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

GLEMMER IKKE: Ambulansefagarbeiderne Jean-René Ylönen (t.v.) og Espen Munthe-Kaas (t.h.) hadde nattevakt på Ullevål sykehus i Oslo da Gjerdrum-alarmen gikk. Her med sjefen Roar Blyverket (foran), som var operativ leder for helsepersonellet på stedet.

Anita Arntzen

Rapport fra ambulansen: – Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

ADVARSEL: Forskeren og forfatteren Jonathan Neale (72) innledet på Broen til fremtiden-konferansen torsdag, og sa at koronapandemien er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli. (Arkivfoto)

Per Flakstad

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy