Henrik er selvfølgelig Henrik Wergeland, og paragraf to er den såkalte jødeparagrafen – der jøder og andre annerledes troende nektes adgang til riket – som han kjempet innbitt mot.

Å skape fiendebilder av folk som skiller seg fra den gjengse normen, har lange tradisjoner i Europa. Jødene var pengegriske og slu. Negrene var late og upålitelige. Sigøynerne var og er tyver og løgnere. Mannlig homofili var skittent, og forbudt i Norge til 1972.

Når slike forestilinger slår rot i opinionen, er det ikke grenser for hva den hvite mann kan foreta seg i sivilisasjonens navn. Kolonimaktenes nedslakting av indianere, afrikanere og asiater. Nazistenes forsøk på å utrydde jøder, homofile og mentalt tilbakestående – alle som var en trussel mot det ariske renhetsidealet.

Den nyere norgeshistorien er heller ikke så mye å skryte av. Vi var opprørt over hvordan indianerne ble behandlet i USA, mens vi her hjemme nektet samiske barn å snakke sitt eget språk på skolen. Vi kritiserte raselovene i USA som kriminaliserte ekteskap mellom hvite og svarte fram til 1967. Samtidig ble norske tatere internert og fratatt barna sine, sterilisert og lobotomert. Helt opp til åttitallet.

Vårt behov for å finne syndebukker synes uendelig. Etter det grusomme attentatet mot redaksjonen i satiretidsskriftet Charlie Hebdo og det jødiske kjøpesenteret i Paris, har høyreekstremistene fått blod på tann.

Den anti-muslimske organisasjonen Pegida demonstrerte for å hindre muslimer i å komme inn i Norge. Jeg vet ikke hva de har tenkt å foreta seg overfor dem som allerede er her, men vi fikk en liten forsmak under demonstrasjonen da en mann kalte TV2s reporter Kadafi Zaman muslimjævel på direkten

Den mosaiske menigheten i Oslo har bedt om politibeskyttelser. Det skjønner jeg godt. Vi skal ha et våkent øye for terrorister uavhengig av deres ideologiske ståsted. Men vi må ikke gi en en hel gruppe av uskyldige mennesker skylda for det noen få ekstremister har ggjort.

«Henrik har gjort det, paragraf to er borte.» Paragrafen ble fjernet i 1851, og har ligget død siden, med unntak av en kort periode under andre verdenskrig. Vi har alle et ansvar for at den ikke dukker opp igjen.