MENINGER
«Kommunene risikerer å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester»
Illustrasjonfoto.
Tri D. Nguyen
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon.
Hjelpepleier
Vi er alle avhengige av forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dessverre opplever mange ansatte i kommunal sektor at disse verdiene blir utfordret av arbeidsgivers styringsrett og endringer i arbeidsforholdene.
KS' tilnærming til at ansatte skal være ansatt i kommunen, og ikke på ett spesifikt arbeidssted, har gjort at mange føler seg som en kasteball i systemet. Dette påvirker både trivsel, faglig utvikling og ikke minst arbeidsmiljøet.
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon. Ansatte mister tilhørighet, og det kan føre til at verdifull kompetanse forvitrer. Dette går utover både de ansatte og kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommunene risikerer dermed å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester.
Det er viktig å påpeke at arbeidsgivers styringsrett ikke er ubegrenset. Den må utøves innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og avtaleverket, og arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og situasjon. KS og kommunene må forstå at de ansatte ikke bare er ressurser, men mennesker som trenger forutsigbarhet og stabilitet for å yte sitt beste.
Så, hva kan vi gjøre?
1. Samhold og organisering: Ansatte må stå samlet gjennom fagforeningene, som Fagforbundet. Det er viktig å ta opp slike saker kollektivt for å legge press på arbeidsgiver.
2. Dialog og krav: Krev reelle drøftinger med arbeidsgiver der endringer blir diskutert før beslutninger tas. Vis hvordan flyttinger påvirker både trivsel og tjenestekvalitet.
3. Synliggjøre problemene: Bruk media, sosiale medier og leserinnlegg for å sette fokus på situasjonen. En bred offentlig debatt kan legge press på KS til å revurdere sine retningslinjer.
4. Juridisk vurdering: Hvis endringene oppleves som urimelige eller lovstridige, kan det være aktuelt å få en juridisk vurdering gjennom fagforeningen.
Kommunens viktigste ressurs er dens ansatte. Hvis vi skal ha sterke og bærekraftige kommunale tjenester, må vi sikre at de som jobber der føler seg verdsatt og hørt. En arbeidsplass skal være et sted for utvikling og fellesskap, ikke en arena for tilfeldige rokeringer. La oss stå sammen for et arbeidsliv der ansatte blir behandlet som mennesker, ikke som kasteballer.
LANGT NEDE: Assistenter på SFO og skole er på den laveste delen av lønnsoversikten. (Illustrasjonsbilde).
Sissel M. Rasmussen
Hvor ligger din jobb? Disse 50 yrkene har lavest lønn i Norge
KRAV: LO og NHO, her ved toppene Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik, utveksler sine krav i lønnsoppgjøret 14. mars.
Jan-Erik Østlie/Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret starter: Slik vil LO stoppe NHOs plan
2023: Slik startet mellomoppgjøret for to år siden. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid hilser. Oppgjøret ble ikke løst før LO hadde streiket i fire dager.
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret: Blir de enige uten mekling?
DØDSHJELP: – Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon, mener Gro Nylander (82), som er pensjonert fødselslege.
Kristin Svorte
Amme-legen kjemper for aktiv dødshjelp: – Vi er mange leger som er for dette
TAPTE IGJEN: Beredskapsforelder Bente Øiestad sammen med advokat Morten Mønnich fra Fagforbundet.
Kristin Svorte
Beredskapsforeldre tapte: – Det mest fornuftige hadde vært å si opp jobben i dag
FORKJELL PÅ FOLK: I noen få jobber er månedslønna over 185.000 kroner.
Gorm Kallestad / NTB
Dette er den vanligste lønna i Norge
Illustrasjonfoto.
Tri D. Nguyen
Hjelpepleier
Vi er alle avhengige av forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dessverre opplever mange ansatte i kommunal sektor at disse verdiene blir utfordret av arbeidsgivers styringsrett og endringer i arbeidsforholdene.
KS' tilnærming til at ansatte skal være ansatt i kommunen, og ikke på ett spesifikt arbeidssted, har gjort at mange føler seg som en kasteball i systemet. Dette påvirker både trivsel, faglig utvikling og ikke minst arbeidsmiljøet.
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon. Ansatte mister tilhørighet, og det kan føre til at verdifull kompetanse forvitrer. Dette går utover både de ansatte og kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommunene risikerer dermed å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester.
Det er viktig å påpeke at arbeidsgivers styringsrett ikke er ubegrenset. Den må utøves innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og avtaleverket, og arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og situasjon. KS og kommunene må forstå at de ansatte ikke bare er ressurser, men mennesker som trenger forutsigbarhet og stabilitet for å yte sitt beste.
Så, hva kan vi gjøre?
1. Samhold og organisering: Ansatte må stå samlet gjennom fagforeningene, som Fagforbundet. Det er viktig å ta opp slike saker kollektivt for å legge press på arbeidsgiver.
2. Dialog og krav: Krev reelle drøftinger med arbeidsgiver der endringer blir diskutert før beslutninger tas. Vis hvordan flyttinger påvirker både trivsel og tjenestekvalitet.
3. Synliggjøre problemene: Bruk media, sosiale medier og leserinnlegg for å sette fokus på situasjonen. En bred offentlig debatt kan legge press på KS til å revurdere sine retningslinjer.
4. Juridisk vurdering: Hvis endringene oppleves som urimelige eller lovstridige, kan det være aktuelt å få en juridisk vurdering gjennom fagforeningen.
Kommunens viktigste ressurs er dens ansatte. Hvis vi skal ha sterke og bærekraftige kommunale tjenester, må vi sikre at de som jobber der føler seg verdsatt og hørt. En arbeidsplass skal være et sted for utvikling og fellesskap, ikke en arena for tilfeldige rokeringer. La oss stå sammen for et arbeidsliv der ansatte blir behandlet som mennesker, ikke som kasteballer.