Illustrasjonfoto.
Tri D. Nguyen
Hjelpepleier
Vi er alle avhengige av forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dessverre opplever mange ansatte i kommunal sektor at disse verdiene blir utfordret av arbeidsgivers styringsrett og endringer i arbeidsforholdene.
KS' tilnærming til at ansatte skal være ansatt i kommunen, og ikke på ett spesifikt arbeidssted, har gjort at mange føler seg som en kasteball i systemet. Dette påvirker både trivsel, faglig utvikling og ikke minst arbeidsmiljøet.
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon. Ansatte mister tilhørighet, og det kan føre til at verdifull kompetanse forvitrer. Dette går utover både de ansatte og kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommunene risikerer dermed å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester.
Det er viktig å påpeke at arbeidsgivers styringsrett ikke er ubegrenset. Den må utøves innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og avtaleverket, og arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og situasjon. KS og kommunene må forstå at de ansatte ikke bare er ressurser, men mennesker som trenger forutsigbarhet og stabilitet for å yte sitt beste.
Så, hva kan vi gjøre?
1. Samhold og organisering: Ansatte må stå samlet gjennom fagforeningene, som Fagforbundet. Det er viktig å ta opp slike saker kollektivt for å legge press på arbeidsgiver.
2. Dialog og krav: Krev reelle drøftinger med arbeidsgiver der endringer blir diskutert før beslutninger tas. Vis hvordan flyttinger påvirker både trivsel og tjenestekvalitet.
3. Synliggjøre problemene: Bruk media, sosiale medier og leserinnlegg for å sette fokus på situasjonen. En bred offentlig debatt kan legge press på KS til å revurdere sine retningslinjer.
4. Juridisk vurdering: Hvis endringene oppleves som urimelige eller lovstridige, kan det være aktuelt å få en juridisk vurdering gjennom fagforeningen.
Kommunens viktigste ressurs er dens ansatte. Hvis vi skal ha sterke og bærekraftige kommunale tjenester, må vi sikre at de som jobber der føler seg verdsatt og hørt. En arbeidsplass skal være et sted for utvikling og fellesskap, ikke en arena for tilfeldige rokeringer. La oss stå sammen for et arbeidsliv der ansatte blir behandlet som mennesker, ikke som kasteballer.
SPARER IKKE SELV: – Det er vel typisk kvinner det, sier Ruth Petersen.
Eivind Senneset
UTENFOR: Nicolay Hellestø mener Fagforbundet og LO må kreve en mye sterkere statlig styring av markedet enn i dag.
PRIVAT
NYTT FORSLAG: Mette Nord i Fagforbundet har lagt et forslag på bordet.
Alf Ragnar Olsen
HEKTISK: Nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet på LO-kongressen mandag.
Per Flakstad
TOLKER VEDTAKET: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Jan-Erik Østlie
LANDET SAKEN: Det er Odd Haldgeir Larsen, som inntil nylig var nestleder i Fagforbundet, som har holdt i denne saken. Torsdag ble han valgt til LO-sekretær.
Leif Martin Kirknes
Illustrasjonfoto.
Tri D. Nguyen
Hjelpepleier
Vi er alle avhengige av forutsigbare og trygge arbeidsforhold. Dessverre opplever mange ansatte i kommunal sektor at disse verdiene blir utfordret av arbeidsgivers styringsrett og endringer i arbeidsforholdene.
KS' tilnærming til at ansatte skal være ansatt i kommunen, og ikke på ett spesifikt arbeidssted, har gjort at mange føler seg som en kasteball i systemet. Dette påvirker både trivsel, faglig utvikling og ikke minst arbeidsmiljøet.
Når ansatte flyttes rundt uten hensyn til trivsel, erfaring og kompetanse, skapes det usikkerhet og frustrasjon. Ansatte mister tilhørighet, og det kan føre til at verdifull kompetanse forvitrer. Dette går utover både de ansatte og kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommunene risikerer dermed å tape i begge ender: demotiverte ansatte og dårligere tjenester.
Det er viktig å påpeke at arbeidsgivers styringsrett ikke er ubegrenset. Den må utøves innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og avtaleverket, og arbeidsgiver har plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers behov og situasjon. KS og kommunene må forstå at de ansatte ikke bare er ressurser, men mennesker som trenger forutsigbarhet og stabilitet for å yte sitt beste.
Så, hva kan vi gjøre?
1. Samhold og organisering: Ansatte må stå samlet gjennom fagforeningene, som Fagforbundet. Det er viktig å ta opp slike saker kollektivt for å legge press på arbeidsgiver.
2. Dialog og krav: Krev reelle drøftinger med arbeidsgiver der endringer blir diskutert før beslutninger tas. Vis hvordan flyttinger påvirker både trivsel og tjenestekvalitet.
3. Synliggjøre problemene: Bruk media, sosiale medier og leserinnlegg for å sette fokus på situasjonen. En bred offentlig debatt kan legge press på KS til å revurdere sine retningslinjer.
4. Juridisk vurdering: Hvis endringene oppleves som urimelige eller lovstridige, kan det være aktuelt å få en juridisk vurdering gjennom fagforeningen.
Kommunens viktigste ressurs er dens ansatte. Hvis vi skal ha sterke og bærekraftige kommunale tjenester, må vi sikre at de som jobber der føler seg verdsatt og hørt. En arbeidsplass skal være et sted for utvikling og fellesskap, ikke en arena for tilfeldige rokeringer. La oss stå sammen for et arbeidsliv der ansatte blir behandlet som mennesker, ikke som kasteballer.