Mette Nord, leder av Fagforbundet og generalsekretær i EPSU, Jan Willem Goudriaan

For ett år siden erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at COVID-19 er en global pandemi.

Pandemien har satt skarpt søkelys på samfunnets sterke og svake sider, nærmest som gjennom et forstørrelsesglass.

Den har avdekket hvor sårbare de europeiske landenes offentlige helsevesen er, og deres totale mangel på kapasitet til å håndtere en slik krise.

Tragedien er at dette ikke burde overraske noen.

Europeiske fagorganisasjoner i offentlig sektor har protestert mot underbemanning, underfinansiering og mangel på ressurser siden lenge før pandemien brøt ut.

Da den første bølgen kom, var det ikke til å undres over at helsevesenet og sykehjemmene fikk den største byrden.

– Det er helt avgjørende at vi i gjenoppbyggingen etter det som ser ut til å bli tidenes verste økonomiske krise, prioriterer arbeidstakere, lokalsamfunn og vår egen planet framfor profitt til noen få, skriver Mette Nord og Jan Willem Goudriaan.

Jan-Erik Østlie

Det er et trist resultat av den nyliberale politikken at det må en global pandemi til før politikerne er villig til å se at vi trenger både godt finansierte offentlige tjenester og ansatte som kan levere disse tjenestene.

Dette siste året har med all tydelighet vist at privatisering og budsjettkutt har uunngåelige, negative konsekvenser, og det er nå bred enighet om at vi må verdsette offentlige tjenester.

Vi kan ikke gå tilbake til innstrammingspolitikken fra før pandemien – vi må bygge opp igjen, og bygge bedre. Dette er det budskapet millioner av offentlig ansatte i hele Europa deler med verden på denne triste ettårsdagen.

Det mest presserende er å styrke de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Dette krever offentlig finansiering og at myndighetene avskaffer skattepolitiske virkemidler som favoriserer store selskaper og de rike.

Regjeringene må handle, både nasjonalt og på europeisk plan. Dette er et politisk veivalg vi skylder våre helse- og omsorgsarbeidere – mange av dem behandles nå for post-traumatisk stress.

Fagforeningene til helse- og omsorgsarbeidere i Europa vil fortsette sin utrettelige kamp for bedre lønn, bedre arbeidsforhold, bedre bemanning og bedre støttefunksjoner slik vi gjorde før pandemien brøt ut.

Selv om helse og omsorg er vår største bekymring, har også andre offentlige tjenester stått i front under denne krisa. I alle tjenester fra renovasjon, vannforsyning og energi til trygdesystemer og arbeidsformidling, har offentlig ansatte vært helt avgjørende for at samfunnet kunne fortsette å fungere og for å håndtere de økonomiske konsekvensene av nedstengninga.

Deres rolle kommer til å bli enda mer avgjørende når vi begynner arbeidet med å bygge opp samfunnet igjen etter den økonomiske krisa. Det trengs økte investeringer for å sikre at tjenestene er tilgjengelige og at de holder den kvaliteten de skal. Dette gjelder både velferdstjenester, bolig, vann, energi og utdanning, og finansiering av kommunene.

Offentlig sektor kommer til å spille en nøkkelrolle i å bygge opp mer robuste samfunn, fra sirkulær økonomi til grønne transportsystemer og miljøvennlig, offentlig infrastruktur. Til dette trengs det både nasjonale midler og midler fra EU-fond, i stedet for at en faller i den vanlige fellen med å bruke privatisering og offentlig-privat samarbeid (OPS).

Som ledere av de europeiske forbundene for offentlig ansatte kommer vi til å kjempe for likebehandling på arbeidsmarkedet, bedre arbeidsforhold og økte investeringer i offentlig tjenester. Vi er del av en stor og voksende bevegelse som kjemper for en mer rettferdig skattepolitikk som sikrer at de store selskapene betaler sin rettmessige andel og som bidrar til å reversere de økende, sosiale forskjellene.

Det er helt avgjørende at vi i gjenoppbyggingen etter det som ser ut til å bli tidenes verste økonomiske krise, prioriterer arbeidstakere, lokalsamfunn og vår egen planet framfor profitt til noen få.