" />

Kunsten å stå lenge i jobb

2018031911590920230821171436
Det er antall år i arbeidslivet som vil være den sikreste veien til en god og anstendig pensjon.

Det er antall år i arbeidslivet som vil være den sikreste veien til en god og anstendig pensjon.

Pxhere

Når ungene sier at de gleder seg til å bli pensjonister, kan mor fortelle at det er utrolig mye lurere å fokusere på det som skjer før den tid.

hege.bakken@fagbladet.no

Det skal ikke være tvil om at arbeidslinja står sterkt hjemme hos oss. Men ungene tror ikke engang på meg når jeg sier at de må belage seg på å jobbe til de er langt over 70 år.

Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

Men sånn har det blitt. Og sånn kommer det til å bli. Pensjonsforliket, som er tuftet på at alle skal stå lenger i jobb, og som alle partiene på Stortinget var enige om tilbake i 2011, skal det en politisk massevelt til for å gjøre noe med.

Ett av hovedprinsippene i forliket er at pensjonen din regnes ut fra hvor lenge du statistisk sett forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering. Etter at partene i arbeidslivet forhandlet fram en ny avtale for offentlig tjenestepensjon, blir dette også hovedprinsippet her, gjeldende fra 2020.

Tjenestepensjonen fungerer med andre på samme måte som folketrygden: Jo tidligere du tar ut pensjon, jo flere år må den deles på, og jo mindre blir de årlige beløpene du får utbetalt. Kort fortalt: Jo lenger du står i jobb, jo høyere blir den årlige pensjonen din.

Pensjon er komplisert. Og interessene spriker i mange retninger. Enkelte er imot selve ideen om levealdersjustering, mens andre er bekymret for bærekraften i velferdsstaten når pensjonsutgiftene til de store årskullene skal betales.

De fleste ekspertene er imidlertid enige om at resultatet av pensjonsforhandlingene i offentlig sektor er bedre enn fryktet. Blant annet fordi avtalen sikrer at de som er født etter 1963, kommer bedre ut nå enn de ville gjort hvis dagens ordning hadde fortsatt.

Etter advarslene fra direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri å dømme tyder mye på at offentlig ansatte fortsatt vil ha en av landets beste pensjonsordninger. Det mener også forhandlerne og ledelsen i Fagforbundet. Samtidig gjør de klokt i å holde et kritisk blikk på hvordan levealdersjusteringen etter hvert slår ut for enkeltgrupper. Er det for eksempel riktig at folk i typiske sliteryrker skal stå like lenge i jobb som en akademiker?

For dem som ikke makter å stå lenge i jobb, fikk arbeidstakerorganisasjonene presset gjennom et «slitertillegg». Det begrenser seg imidlertid til dem som er født mellom 1963 og 1970. Et ekstra tillegg på 14.000 kroner, som gradvis synker til 1755 kroner for 1970-kullet og blir borte etter det, er ikke noe å bli feit av. Som LOs forhandlingsleder Peggy Følsvik uttalte etter at resultatet var i havn: «Vi skulle gjerne sett at det var enda bedre.» Men det er greit å minne om at alternativet som regjeringen hadde lagt opp til, ville vært null.

Slik er forslaget til ny offentlig tjenestepensjon

For de fleste av oss vil pensjon i framtida handle om kunsten å stå lenge i jobb. Det er antall år i arbeidslivet som vil være den sikreste veien til en god og anstendig pensjon.

Her har fagbevegelsen en viktig rolle å spille framover. Ansvaret for å stå lenge i jobb kan nemlig ikke overlates til den enkelte ansatte alene. Vi vet at mange kvinner i helse- og omsorgssektoren allerede tar ansvar for egen helse ved å jobbe deltid. Slik klarer de å holde det gående lengst mulig. Men de tar den økonomiske kostnaden selv.

I framtidas nye arbeidsliv og krav til pensjonsopptjening må arbeidet for å få flere til stå lenge i større grad bli del av en felles innsats mellom partene i arbeidslivet.

Det handler blant annet om å blåse nytt liv i debatten om arbeidstidsordninger, uten at partene går rett i skyttergravene i frykt for begreper som "sekstimersdagen". Det er viktig å få denne debatten inn i konstruktive spor, der vi er villig til å diskutere alternative løsninger, på alle sider av bordet. Det viktigste er at arbeidstid blir et ansvar for fellesskapet. Ikke bare en kostnad som bæres av den enkelte.

Arbeidsgivere og arbeidstakere må sammen se på nye måter å organisere og tilrettelegge – i arbeidslivets ulike livsfaser, og ikke minst diskutere hvordan ny teknologi kan avlaste og utnyttes. Det er jo ikke sikkert at dagens slitere er morgendagens slitere.

Og hvis det skulle være en trøst, så finnes det forskning som viser at det å fortsette å jobbe til etter at du fyller 65 år, øker sjansen for å leve både lenger og bedre enn de som pensjonerer seg tidlig. Uansett hvor sunn eller usunn du måtte være i utgangspunktet.

Ungene tror ikke engang på meg når jeg sier at de må belage seg på å jobbe til de er langt over 70 år

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy