Meninger
La oss redusere arbeidstiden med én time for hvert år pensjonsalderen øker
Erlend Angelo
Dette vil være et viktig bidrag for ansatte i de yrkene hvor folk sliter mest med å holde ut.
Ole Roger Berg
Werner Juvik
Organisasjonssekretær i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening
Pensjonsforliket på stortinget har nå gitt oss ett års høyere pensjonsalder fra 1974-kullet dersom levealderen fortsetter å øke omtrent som den har gjort de siste 30-40 årene. Her var det en massiv enighet på Stortinget, noe som gjør at vi nok ikke får endret dette forliket i overskuelig fremtid.
• Se de viktigste endringene: Stolt over pensjonsforliket
Vi vet allerede nå at dette vil føre til at flere blir uføre før de blir alderspensjonister. I tillegg vet vi at økt levealder ikke automatisk betyr god helse i tilsvarende antall år. Og vi vet at det er enorme forskjeller mellom helsa til folk ut fra hva slags yrke de har og hvilken klasse de tilhører. Allerede i dag har mange store problemer med å stå i arbeid frem til vanlig pensjonsalder.
Derfor må vi se på hva som kan gjøres for å sikre at flere klarer å stå lengre i arbeid. Ett forslag som vil ha stor virkning for mange av sliterne i arbeidslivet er å redusere arbeidstida. Vi vet at mange i dag frivillig reduserer arbeidstida si for å holde ut i jobben. Det vil si at de selv betaler med mindre inntekt, og derfor også mindre pensjon, for å kunne jobbe til vanlig pensjonsalder.
• Ti spørsmål og svar om ny pensjonsalder, slitertillegg og uførepensjon
Mitt forslag er at fagbevegelsen må kreve én time kortere arbeidstid per dag for hvert år pensjonsalderen økes, selvsagt med full lønnskompensasjon. Og det må ikke forstås bokstavelig, slik at hver dag skal bli en time kortere, men at arbeidsuka blir 5 timer kortere den dagen pensjonsalderen er økt med ett år, altså ca. 2034.
• Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
Dette vil neppe løse alle problemene folk har med å holde ut, men det vil være et viktig bidrag, spesielt i de yrkene der de ansatte sliter mest. I tillegg må det innføres strengere krav til bedrifter om å tilrettelegge for de ansatte som sliter med helsa. I tillegg må det satses mer på arbeidsmiljøtiltak, og ikke minst må det blir nok folk på jobb, slik at vi ikke må springe fortere og fortere hele tiden.
Kanskje kan vi da leve med en høyere pensjonsalder, inntil neste generasjon lager et skikkelig opprør mot hovedproblemet med pensjonsreformen, nemlig levealdersjusteringen, når de finner ut hvor lite pensjon de kommer til å få.
FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.
Kathrine Geard
Her kan beboere drikke alkohol og røyke hasj: – De får et litt annet liv
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp
Ole Roger Berg
Werner Juvik
Erlend Angelo
Ole Roger Berg
Werner Juvik
Organisasjonssekretær i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening
Pensjonsforliket på stortinget har nå gitt oss ett års høyere pensjonsalder fra 1974-kullet dersom levealderen fortsetter å øke omtrent som den har gjort de siste 30-40 årene. Her var det en massiv enighet på Stortinget, noe som gjør at vi nok ikke får endret dette forliket i overskuelig fremtid.
• Se de viktigste endringene: Stolt over pensjonsforliket
Vi vet allerede nå at dette vil føre til at flere blir uføre før de blir alderspensjonister. I tillegg vet vi at økt levealder ikke automatisk betyr god helse i tilsvarende antall år. Og vi vet at det er enorme forskjeller mellom helsa til folk ut fra hva slags yrke de har og hvilken klasse de tilhører. Allerede i dag har mange store problemer med å stå i arbeid frem til vanlig pensjonsalder.
Derfor må vi se på hva som kan gjøres for å sikre at flere klarer å stå lengre i arbeid. Ett forslag som vil ha stor virkning for mange av sliterne i arbeidslivet er å redusere arbeidstida. Vi vet at mange i dag frivillig reduserer arbeidstida si for å holde ut i jobben. Det vil si at de selv betaler med mindre inntekt, og derfor også mindre pensjon, for å kunne jobbe til vanlig pensjonsalder.
• Ti spørsmål og svar om ny pensjonsalder, slitertillegg og uførepensjon
Mitt forslag er at fagbevegelsen må kreve én time kortere arbeidstid per dag for hvert år pensjonsalderen økes, selvsagt med full lønnskompensasjon. Og det må ikke forstås bokstavelig, slik at hver dag skal bli en time kortere, men at arbeidsuka blir 5 timer kortere den dagen pensjonsalderen er økt med ett år, altså ca. 2034.
• Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
Dette vil neppe løse alle problemene folk har med å holde ut, men det vil være et viktig bidrag, spesielt i de yrkene der de ansatte sliter mest. I tillegg må det innføres strengere krav til bedrifter om å tilrettelegge for de ansatte som sliter med helsa. I tillegg må det satses mer på arbeidsmiljøtiltak, og ikke minst må det blir nok folk på jobb, slik at vi ikke må springe fortere og fortere hele tiden.
Kanskje kan vi da leve med en høyere pensjonsalder, inntil neste generasjon lager et skikkelig opprør mot hovedproblemet med pensjonsreformen, nemlig levealdersjusteringen, når de finner ut hvor lite pensjon de kommer til å få.