JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

MENINGER

Landets dårligste lønn? Passiv (aggressiv) nattevakt

2021012211403620210122114357

colourbox

I min jobb har vi landets dårligste lønn og stor risiko for å bli syke.

Miljøterapeut i Oslo kommune

Jeg er ansatt i en 100 prosent stilling som passiv nattevakt, også kalt hvilende nattevakt, ved et bofelleskap i Oslo kommune. I en slik stilling (og tilsvarende stillinger ved bofelleskap/sykehjem og andre institusjoner) får vi utbetalt rundt 65 prosent av lønna. Grunnen er lavere lønn under hviletiden.

I dag er passive nattevakter lønnet i bare én av tre timer i hviletiden (som oftest fra 00:00-06.00), noe som innebærer at vi jobber fire timer gratis fra 02:00 til 06:00. Dette til tross for at vi er borte fra familie og hjem.

Jeg sitter igjen med en årlig grunnlønn på 299.455 kroner, selv med treårig helsefaglig utdanning. Ifølge Statistisk sentralbyrå er stillingen passiv nattevakt blant de lavest lønnede yrkene i Norge.

Den nyeste sykepleierindeksen viser at en sykepleier kun vil ha råd til å kjøpe 2,5 prosent av boligene i Oslo. I et slikt boligmarked vil selvfølgelig passive nattevakter være totalt akterutseilt, ettersom vi kun tjener 65 prosent av en full sykepleierlønn.

Vi som er ansatt i full stilling kan ikke arbeide flere timer hos samme arbeidsgiver for å spe på lønna, da dette vil medføre overtid. Med så lav lønn vil mange derfor presses til å ta på seg andre jobber på dag-/kveldstid. Vi må jobbe omtrent 50 timer hver uke for å komme opp på et tilsvarende lønnsnivå som sykepleier/vernepleier i «vanlig» 100 prosent stilling. Dette fører selvsagt til enda flere timer borte fra familie, redusert fritid, økt stress, i tillegg til helseproblemer: Ifølge en artikkel i Sykepleien vil en stilling som min grunnet arbeidstid og redusert søvn over lengre tid kunne føre til «kardiovaskulære lidelser, brystkreft, metabolske forstyrrelser og psykologiske symptomer».

Ut fra yrkets natur er ansatte i helsesektoren også blant dem som er utsatt for mest vold, samt andre situasjoner hvor vi har ansvar for andres liv og helse.

At vi «tvinges» ut i annet arbeid for å oppnå en adekvat lønn, kan medføre at vi ikke vil være like skjerpet i de utfordrende situasjonene som oppstår i den opprinnelige jobben. Lange arbeidsdager, som en ekstra jobb vil medføre, vil redusere ens yteevne, og ifølge forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018) fører også lange arbeidsdager til en dramatisk økning i antall arbeidsulykker.

I tillegg er det et søvnaspekt ved en hvilende nattevaktstilling. Ifølge studier (Hirshkowitz et al, 2014), bør man gjennomsnittlig sove åtte timer per natt, hvor alt under seks timer kan være helseskadelig. I en passiv nattevaktsstilling vil vi utelukkende ha seks timer søvn eller mindre, ettersom hviletiden (som oftest) er fra 00:00-06:00.

Bjørn Bjorvatn, forfatter av boken «Skiftarbeid og søvn», påpeker at det er kvaliteten av søvnen som er viktigst, altså hvor dyp søvnen er. Man kan lett argumentere for at søvnkvaliteten som passiv nattevakt ved helseinstitusjoner også er redusert, som Sebastian B. Sæteraas (2018) skriver i et leserinnlegg i Fagforbundet Ung. Vi sover med en frykt for at noe skal skje og en stor ansvarsfølelse. Det påvirker søvnkvaliteten i negativ retning.

Sandra Dahlskås kommenterer i innlegget til Sæteraas at man i et mannsdominert yrke aldri hadde funnet en slik lønn akseptabel. Dette kan vi også se ut fra hvilke yrker som er høytlønnede (Statistisk sentralbyrå, 2020). Passiv nattevakt Merete Årdal kommentere i innlegget til Sæterås at hun «må ha annen jobb ved siden av for å klare seg økonomisk», noe som har påvirket helsen hennes, og hvor legen har anbefalt henne å slutte. Hun sier at det er vanskelig å finne andre faste stillinger, og påpeker at om hun sier opp jobben så forskyves bare problemet over til neste arbeidstaker.

Det er på tide å gjøre noe - framfor å skrive «ørten» leserinnlegg som belyser problemene. En løsning er å gå fra 33 prosent lønn til 50 prosent lønn ved hviletid, for å kompensere for ulempene, og for å unngå at vi behøver å ta annet arbeid for å dekke levekostnadene for oss selv og familien. En passiv nattevakt vil med nåværende lønn også ha problemer med å betjene lån, noe som gir samfunnsmessige innvirkninger fordi det skaper et klasseskille i befolkningen.

En annen løsning er å utbetale nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helligdagstillegg for samtlige timer vi er på jobb, inkludert hviletiden. Slik tilstanden er i dag, er lønna til en passiv nattevakt selv i full stilling for lav. Det betyr at det står verre til for dem med deltidsstilling (og dem er det mange av), men det er en annen diskusjon.

Min erfaring fra nåværende og tidligere arbeidsplasser er at det blir opprettet hvilende nattevaktstillinger for å spare penger. Men som jeg her påpeker, fører det med seg mange negative konsekvenser for den ansatte. Det har vært mye prat under pandemien om at helseyrkene er essensielle. Det holder imidlertid ikke med klapping og applaus på balkonger. Om vi er så essensielle så fortjener vi i det minste en lønn vi kan leve av.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy