Per Flakstad
Helsefagarbeider
Det er ingen tvil om at Fagforbundets forbundsleder Mette Nord er en av de mer fornøyde med resultatene etter ett år med rødgrønn regjering. I sin åpningstale levner hun ingen tvil om hva som er viktig for Fagforbundet i årene som kommer. Den forrige regjeringen dømmer hun nord og ned. Ingen påpeker dette like godt og mye som Mette Nord på landsmøtets første dag.
Landsmøter lever sitt eget liv
Det er lagt opp til intense dager når 459 delegater er samlet på Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I løpet av disse dagene, skal delegatene forme de tre neste årene til Fagforbundet. Selv om man tenker at det skal gå greit i store deler av programmet, blir det neppe plankekjøring. Man vet aldri hva som skjer underveis.
Allerede dagen før landsmøtet startet, gikk leder Mette Nord ut offentlig og stilte seg selv til disposisjon for valgkomiteen. Flere har også signalisert ønske om å tre av. Ryktene er mange, men resultatet av valget vet vi først senere. Som kjent, landsmøter lever sine egne liv.
Kan risikere harde prioriteringer
Hvem skal med? Skal man tro diskusjonene som foregår i pausene på landsmøtet, er kontingentsaken en av sakene som engasjerer aller mest på forhånd. For yrkesaktive medlemmer, ønsker man å senke kontingenten. For min del, vil jeg spare 577 kroner i året med forslaget om ny kontingent.
I dag betaler pensjonistmedlemmene en kontingent på rundt 1.000 kroner per år. Dersom landsmøtet velger å øke denne, vil det være snakk om en økning til 1.500 kroner fram til året man fyller 80 år. Mange av pensjonistmedlemmene i Fagforbundet har jobbet i kvinnedominert sektor, og har lav pensjon.
Om man allerede lever fra hånd til munn, vil enhver utgiftsøkning kunne bli gjenstand for knallhard prioritering. Pensjonistene gir ikke makt i tarifforhandlinger, men makt i politiske sammenhenger. Uansett om saken er vanskelig, er det ingen grunn til å utsette denne kontingentsaken.
Ingen utømmelig kilde av penger
De fleste er klar over at det er fagforeningene som er med på å forhandle fram tariffavtaler. Gjennom de siste lønnsforhandlingene, har forbundets konkurrenter hatt stort fokus på at frontfagsmodellen er for umoderne og for lite tilpasset behovene. Det er en av diskusjonene som vi forventer i løpet av disse fem dagene på Fagforbundets landsmøte.
Uansett hva som kommer etter en slik diskusjon, vet vi at ingen arbeidsgiver stiller med en utømmelig kilde av penger i lønnsforhandlingene. Lønnsforhandlinger pågår hele tiden. Samtidig som landsmøtet pågår, er over 1000 ansatte i private barnehager tatt ut i streik.
Vi finner neppe noen andre som kan si at de representerer noe større lag enn Fagforbundet; forbundet med over 400.000 medlemmer som organiserer langt over 180 yrker. I flere av yrkene har Fagforbundet store konkurrenter. Som den største fagforeningen i landet, er det liten tvil om at Fagforbundet er konkurransedyktig. Likevel – den fremste grunnen til at folk melder seg ut av Fagforbundet, er prisen.
Om forbundet også skal være konkurransedyktig i framtida, vil framtida vise. Det som derimot er helt klart, er at disse fem dagene være med på å legge mye av grunnlaget for den.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø