JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Meninger

LOs nye handlingsprogram er et makkverk

2024081408141820240814081418

Martin Guttormsen Slørdal

Mangeårig tillitsvalgt Ole Roger Berg har gått gjennom LO-sekretariatets forslag til nytt handlingsprogram. Han er ikke imponert.

Organisasjonssekretær i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening

LOs forslag til nytt handlingsprogram for 2025- 2029 har vært en prøvelse å komme gjennom. Men for å få sendt inn noen forslag til endringer, så måtte man til pers. Men jeg lurer egentlig på hvor mange medlemmer og tillitsvalgte som faktisk har brukt tid på å gå gjennom dette forslaget? 

Utkastet til nytt handlingsprogram har en annen struktur enn det som ble vedtatt på kongressen i 2022. Ifølge LO-sekretariatet skyldes det at det er behov for å beskrive og begrunne den norske måten å organisere arbeidsliv og samfunnsliv på, og at LO ønsker å være tydeligere i satsningsområder og prioriteringer.

Jeg er ikke imponert. Med dette nye formatet tror jeg ikke svært mange har orket å jobbe seg gjennom en kompakt masse med ord.

Kanskje får vi et svar på det i løpet av høsten. Fristen for foreninger og lokale organisasjoner for å sende forslag til sine forbund og regionkontor var 1. august.

Se hele debattheftet med forslag til debattgrunnlag for handlingsprogrammet

Jeg mener forslaget er mye dårligere enn det programmet vi har nå. Først og fremst fordi det er fullstendig ubrukelig som handlingsprogram. 

Her er ingen kulepunkter med hva LO vil prioritere å jobbe med i perioden slik vi har i dagen program. I forslaget til nytt program må du lese veldig mye tekst for å finne ut hva LO mener. Hvorfor i all verden har man kuttet ut dette? Er det fordi LO er redd for at handlingsprogrammet skal bli for konkret? I så fall er det et dårlig valg. 

Det er mye lettere for både medlemmer og tillitsvalgte å forholde seg til et program der det finnes konkrete kulepunkter for hva de skal jobbe med. Hvis LO ønsker at tillitsvalgte skal bruke handlingsprogrammet, så må det konkretiseres og settes opp på en måte som gjør det oversiktlig og greit å finne frem i.

Forslaget er delt i tre: Først en beskrivelse av den norske modellen, så en del om hvem vi er og hvem vi er til for, før en siste del om strategiske satsingsområder. Jeg mener den nye inndelingen ikke fremstår som spesielt god. Den gjør det vanskeligere å finne ut hva LO mener om forskjellige spørsmål. Og starten er jo, slik jeg leser den, et eneste stort forsvar for status quo. Skulle nesten tro vi lever i Kardemomme by hele gjengen.

Ikke et ord om at det har koster kamp og blod, svette og tårer å komme dit vi er i dag. Det er ganske historieløst når det fremstår som om den norske modellen nærmest har ramlet ned fra himmelen. Klassekampen er visst avblåst.

Ellers er dokumentet preget av masse ord, og masse ord som er uten innhold. «Bærekraft» brukes om det meste, et ord som sannsynligvis det mest misbrukte ordet i det norske språket for tiden. Når alle bruker det i alle sammenhenger uten å definere hva som er bærekraftig har det jo mistet hele sin betydning.

Jeg synes det er synd at LO hiver seg på den trenden.

Det samme gjelder bruken av ordene «ekstrem» og «ekstremisme». Disse blir heller ikke definert. Hva er ekstremt og hvem skal definer hva som er det? Her burde LO også konkretisert hva slags ekstremisme vi snakker om. Er det høyreekstremisme eller hva?

Og jeg blir både skuffet og lei meg når jeg leser hvordan ordet «radikalisering» blir brukt. Her har LO kjøpt høyresidas definisjon av ordet, som i dette forslaget til handlingsprogram fremstår som noen forferdelige greier.

Tidligere var det en hedersbetegnelse å bli kalt radikal. Det var vi som ville forandre verden til et bedre sted som ble kalt «raddisser». Ordet innebærer opprinnelig å gå til roten av problemene. For ordet radikal kommer fra latin, og er ei nydanning av ordet radix, som betyr rot, som i røtter.

Jeg har nesten hele livet regnet meg som radikal, og vil ha meg frabedt å bli betraktet som en samfunnsfiende for det.

Selv om fristen for å sende forslag er gått for foreninger og lokale organisasjoner, har LO-forbundene og LOs regionkontor fortsatt tid på seg til å gjøre noe med dette forslaget. Fristen deres er 1. november.

Jeg mener de har en stor og viktig jobb fremfor seg.

Og det gjelder selvsagt også de som skal delta på LO-kongressen i mai neste år.

LO trenger et bedre handlingsprogram enn dette!

MEST LEST:
FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.

FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.

Kathrine Geard

Her kan beboere drikke alkohol og røyke hasj: – De får et litt annet liv

Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.

Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.

Frøydis Falch Urbye

Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

Werner Juvik

Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner

KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.

KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.

Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk

MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.

MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.

Kasper Holgersen

Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen

PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

Marianne Otterdahl-Jense

Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Ole Roger Berg

Ole Roger Berg

Werner Juvik

Martin Guttormsen Slørdal

Ole Roger Berg

Ole Roger Berg

Werner Juvik

Organisasjonssekretær i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening

LOs forslag til nytt handlingsprogram for 2025- 2029 har vært en prøvelse å komme gjennom. Men for å få sendt inn noen forslag til endringer, så måtte man til pers. Men jeg lurer egentlig på hvor mange medlemmer og tillitsvalgte som faktisk har brukt tid på å gå gjennom dette forslaget? 

Utkastet til nytt handlingsprogram har en annen struktur enn det som ble vedtatt på kongressen i 2022. Ifølge LO-sekretariatet skyldes det at det er behov for å beskrive og begrunne den norske måten å organisere arbeidsliv og samfunnsliv på, og at LO ønsker å være tydeligere i satsningsområder og prioriteringer.

Jeg er ikke imponert. Med dette nye formatet tror jeg ikke svært mange har orket å jobbe seg gjennom en kompakt masse med ord.

Kanskje får vi et svar på det i løpet av høsten. Fristen for foreninger og lokale organisasjoner for å sende forslag til sine forbund og regionkontor var 1. august.

Se hele debattheftet med forslag til debattgrunnlag for handlingsprogrammet

Jeg mener forslaget er mye dårligere enn det programmet vi har nå. Først og fremst fordi det er fullstendig ubrukelig som handlingsprogram. 

Her er ingen kulepunkter med hva LO vil prioritere å jobbe med i perioden slik vi har i dagen program. I forslaget til nytt program må du lese veldig mye tekst for å finne ut hva LO mener. Hvorfor i all verden har man kuttet ut dette? Er det fordi LO er redd for at handlingsprogrammet skal bli for konkret? I så fall er det et dårlig valg. 

Det er mye lettere for både medlemmer og tillitsvalgte å forholde seg til et program der det finnes konkrete kulepunkter for hva de skal jobbe med. Hvis LO ønsker at tillitsvalgte skal bruke handlingsprogrammet, så må det konkretiseres og settes opp på en måte som gjør det oversiktlig og greit å finne frem i.

Forslaget er delt i tre: Først en beskrivelse av den norske modellen, så en del om hvem vi er og hvem vi er til for, før en siste del om strategiske satsingsområder. Jeg mener den nye inndelingen ikke fremstår som spesielt god. Den gjør det vanskeligere å finne ut hva LO mener om forskjellige spørsmål. Og starten er jo, slik jeg leser den, et eneste stort forsvar for status quo. Skulle nesten tro vi lever i Kardemomme by hele gjengen.

Ikke et ord om at det har koster kamp og blod, svette og tårer å komme dit vi er i dag. Det er ganske historieløst når det fremstår som om den norske modellen nærmest har ramlet ned fra himmelen. Klassekampen er visst avblåst.

Ellers er dokumentet preget av masse ord, og masse ord som er uten innhold. «Bærekraft» brukes om det meste, et ord som sannsynligvis det mest misbrukte ordet i det norske språket for tiden. Når alle bruker det i alle sammenhenger uten å definere hva som er bærekraftig har det jo mistet hele sin betydning.

Jeg synes det er synd at LO hiver seg på den trenden.

Det samme gjelder bruken av ordene «ekstrem» og «ekstremisme». Disse blir heller ikke definert. Hva er ekstremt og hvem skal definer hva som er det? Her burde LO også konkretisert hva slags ekstremisme vi snakker om. Er det høyreekstremisme eller hva?

Og jeg blir både skuffet og lei meg når jeg leser hvordan ordet «radikalisering» blir brukt. Her har LO kjøpt høyresidas definisjon av ordet, som i dette forslaget til handlingsprogram fremstår som noen forferdelige greier.

Tidligere var det en hedersbetegnelse å bli kalt radikal. Det var vi som ville forandre verden til et bedre sted som ble kalt «raddisser». Ordet innebærer opprinnelig å gå til roten av problemene. For ordet radikal kommer fra latin, og er ei nydanning av ordet radix, som betyr rot, som i røtter.

Jeg har nesten hele livet regnet meg som radikal, og vil ha meg frabedt å bli betraktet som en samfunnsfiende for det.

Selv om fristen for å sende forslag er gått for foreninger og lokale organisasjoner, har LO-forbundene og LOs regionkontor fortsatt tid på seg til å gjøre noe med dette forslaget. Fristen deres er 1. november.

Jeg mener de har en stor og viktig jobb fremfor seg.

Og det gjelder selvsagt også de som skal delta på LO-kongressen i mai neste år.

LO trenger et bedre handlingsprogram enn dette!