Martin Guttormsen Slørdal
Organisasjonssekretær i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening
LOs forslag til nytt handlingsprogram for 2025- 2029 har vært en prøvelse å komme gjennom. Men for å få sendt inn noen forslag til endringer, så måtte man til pers. Men jeg lurer egentlig på hvor mange medlemmer og tillitsvalgte som faktisk har brukt tid på å gå gjennom dette forslaget?
Utkastet til nytt handlingsprogram har en annen struktur enn det som ble vedtatt på kongressen i 2022. Ifølge LO-sekretariatet skyldes det at det er behov for å beskrive og begrunne den norske måten å organisere arbeidsliv og samfunnsliv på, og at LO ønsker å være tydeligere i satsningsområder og prioriteringer.
Jeg er ikke imponert. Med dette nye formatet tror jeg ikke svært mange har orket å jobbe seg gjennom en kompakt masse med ord.
Kanskje får vi et svar på det i løpet av høsten. Fristen for foreninger og lokale organisasjoner for å sende forslag til sine forbund og regionkontor var 1. august.
• Se hele debattheftet med forslag til debattgrunnlag for handlingsprogrammet
Jeg mener forslaget er mye dårligere enn det programmet vi har nå. Først og fremst fordi det er fullstendig ubrukelig som handlingsprogram.
Her er ingen kulepunkter med hva LO vil prioritere å jobbe med i perioden slik vi har i dagen program. I forslaget til nytt program må du lese veldig mye tekst for å finne ut hva LO mener. Hvorfor i all verden har man kuttet ut dette? Er det fordi LO er redd for at handlingsprogrammet skal bli for konkret? I så fall er det et dårlig valg.
Det er mye lettere for både medlemmer og tillitsvalgte å forholde seg til et program der det finnes konkrete kulepunkter for hva de skal jobbe med. Hvis LO ønsker at tillitsvalgte skal bruke handlingsprogrammet, så må det konkretiseres og settes opp på en måte som gjør det oversiktlig og greit å finne frem i.
Forslaget er delt i tre: Først en beskrivelse av den norske modellen, så en del om hvem vi er og hvem vi er til for, før en siste del om strategiske satsingsområder. Jeg mener den nye inndelingen ikke fremstår som spesielt god. Den gjør det vanskeligere å finne ut hva LO mener om forskjellige spørsmål. Og starten er jo, slik jeg leser den, et eneste stort forsvar for status quo. Skulle nesten tro vi lever i Kardemomme by hele gjengen.
Ikke et ord om at det har koster kamp og blod, svette og tårer å komme dit vi er i dag. Det er ganske historieløst når det fremstår som om den norske modellen nærmest har ramlet ned fra himmelen. Klassekampen er visst avblåst.
Ellers er dokumentet preget av masse ord, og masse ord som er uten innhold. «Bærekraft» brukes om det meste, et ord som sannsynligvis det mest misbrukte ordet i det norske språket for tiden. Når alle bruker det i alle sammenhenger uten å definere hva som er bærekraftig har det jo mistet hele sin betydning.
Jeg synes det er synd at LO hiver seg på den trenden.
Det samme gjelder bruken av ordene «ekstrem» og «ekstremisme». Disse blir heller ikke definert. Hva er ekstremt og hvem skal definer hva som er det? Her burde LO også konkretisert hva slags ekstremisme vi snakker om. Er det høyreekstremisme eller hva?
Og jeg blir både skuffet og lei meg når jeg leser hvordan ordet «radikalisering» blir brukt. Her har LO kjøpt høyresidas definisjon av ordet, som i dette forslaget til handlingsprogram fremstår som noen forferdelige greier.
Tidligere var det en hedersbetegnelse å bli kalt radikal. Det var vi som ville forandre verden til et bedre sted som ble kalt «raddisser». Ordet innebærer opprinnelig å gå til roten av problemene. For ordet radikal kommer fra latin, og er ei nydanning av ordet radix, som betyr rot, som i røtter.
Jeg har nesten hele livet regnet meg som radikal, og vil ha meg frabedt å bli betraktet som en samfunnsfiende for det.
Selv om fristen for å sende forslag er gått for foreninger og lokale organisasjoner, har LO-forbundene og LOs regionkontor fortsatt tid på seg til å gjøre noe med dette forslaget. Fristen deres er 1. november.
Jeg mener de har en stor og viktig jobb fremfor seg.
Og det gjelder selvsagt også de som skal delta på LO-kongressen i mai neste år.
LO trenger et bedre handlingsprogram enn dette!
PÅ LIV OG DØD: Er det en risiko for pasienten hvis noen av oppgavene på operasjonssalen overtas av helsefagarbeidere? De lærde strides.
@gyn_dagkirurgi_ous
– Jeg vil ikke tilbake til offentlig sektor, sier Robert Kotcho.
Ida Bing
UTE AV KONTROLL: Frislippet i svensk hjemmetjeneste har ført til storsvindel. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen
TAKKET VÆRE FAGSKOLEN: - Jeg har fått bedre innsikt i blant annet hygiene og håndtering av medisinske instrumenter, sier Sanne Musum (t.h.). Hun har tatt videreutdanning i kirurgisk virksomhet. Her sammen med kollega Frida Catrin Vollum.
Foto: @gyn_dagkirurgi_ous
STALLTIPS: Omsorgsarbeider og nestleder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok fra Hamar nevnes som kandidat.
Martin Guttormsen Slørdal
Sjekk tabellen lenger ned i saken for å finne ditt yrke.
Erling Slyngstad-Hægeland/Tormod Ytrehus
Ole Roger Berg
Werner Juvik
Martin Guttormsen Slørdal
Ole Roger Berg
Werner Juvik
Organisasjonssekretær i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening
LOs forslag til nytt handlingsprogram for 2025- 2029 har vært en prøvelse å komme gjennom. Men for å få sendt inn noen forslag til endringer, så måtte man til pers. Men jeg lurer egentlig på hvor mange medlemmer og tillitsvalgte som faktisk har brukt tid på å gå gjennom dette forslaget?
Utkastet til nytt handlingsprogram har en annen struktur enn det som ble vedtatt på kongressen i 2022. Ifølge LO-sekretariatet skyldes det at det er behov for å beskrive og begrunne den norske måten å organisere arbeidsliv og samfunnsliv på, og at LO ønsker å være tydeligere i satsningsområder og prioriteringer.
Jeg er ikke imponert. Med dette nye formatet tror jeg ikke svært mange har orket å jobbe seg gjennom en kompakt masse med ord.
Kanskje får vi et svar på det i løpet av høsten. Fristen for foreninger og lokale organisasjoner for å sende forslag til sine forbund og regionkontor var 1. august.
• Se hele debattheftet med forslag til debattgrunnlag for handlingsprogrammet
Jeg mener forslaget er mye dårligere enn det programmet vi har nå. Først og fremst fordi det er fullstendig ubrukelig som handlingsprogram.
Her er ingen kulepunkter med hva LO vil prioritere å jobbe med i perioden slik vi har i dagen program. I forslaget til nytt program må du lese veldig mye tekst for å finne ut hva LO mener. Hvorfor i all verden har man kuttet ut dette? Er det fordi LO er redd for at handlingsprogrammet skal bli for konkret? I så fall er det et dårlig valg.
Det er mye lettere for både medlemmer og tillitsvalgte å forholde seg til et program der det finnes konkrete kulepunkter for hva de skal jobbe med. Hvis LO ønsker at tillitsvalgte skal bruke handlingsprogrammet, så må det konkretiseres og settes opp på en måte som gjør det oversiktlig og greit å finne frem i.
Forslaget er delt i tre: Først en beskrivelse av den norske modellen, så en del om hvem vi er og hvem vi er til for, før en siste del om strategiske satsingsområder. Jeg mener den nye inndelingen ikke fremstår som spesielt god. Den gjør det vanskeligere å finne ut hva LO mener om forskjellige spørsmål. Og starten er jo, slik jeg leser den, et eneste stort forsvar for status quo. Skulle nesten tro vi lever i Kardemomme by hele gjengen.
Ikke et ord om at det har koster kamp og blod, svette og tårer å komme dit vi er i dag. Det er ganske historieløst når det fremstår som om den norske modellen nærmest har ramlet ned fra himmelen. Klassekampen er visst avblåst.
Ellers er dokumentet preget av masse ord, og masse ord som er uten innhold. «Bærekraft» brukes om det meste, et ord som sannsynligvis det mest misbrukte ordet i det norske språket for tiden. Når alle bruker det i alle sammenhenger uten å definere hva som er bærekraftig har det jo mistet hele sin betydning.
Jeg synes det er synd at LO hiver seg på den trenden.
Det samme gjelder bruken av ordene «ekstrem» og «ekstremisme». Disse blir heller ikke definert. Hva er ekstremt og hvem skal definer hva som er det? Her burde LO også konkretisert hva slags ekstremisme vi snakker om. Er det høyreekstremisme eller hva?
Og jeg blir både skuffet og lei meg når jeg leser hvordan ordet «radikalisering» blir brukt. Her har LO kjøpt høyresidas definisjon av ordet, som i dette forslaget til handlingsprogram fremstår som noen forferdelige greier.
Tidligere var det en hedersbetegnelse å bli kalt radikal. Det var vi som ville forandre verden til et bedre sted som ble kalt «raddisser». Ordet innebærer opprinnelig å gå til roten av problemene. For ordet radikal kommer fra latin, og er ei nydanning av ordet radix, som betyr rot, som i røtter.
Jeg har nesten hele livet regnet meg som radikal, og vil ha meg frabedt å bli betraktet som en samfunnsfiende for det.
Selv om fristen for å sende forslag er gått for foreninger og lokale organisasjoner, har LO-forbundene og LOs regionkontor fortsatt tid på seg til å gjøre noe med dette forslaget. Fristen deres er 1. november.
Jeg mener de har en stor og viktig jobb fremfor seg.
Og det gjelder selvsagt også de som skal delta på LO-kongressen i mai neste år.
LO trenger et bedre handlingsprogram enn dette!