Kjersti Harnes

Pensjonistutvalget, Fagforbundet Sandefjord

Hva er tillitsreformen? En reform der målet er å sikre at offentlige ansatte får mer innflytelse og frihet under myndighetsutøvelse. Reformen skal føre til at man bruker mindre tid på rapportering, kontroll og tilsyn og med det gir pasienter/brukere bedre tjenester. Stoppeklokkeomsorg erstattes av bedre tid til hver enkelt og skal sikre større brukermedvirkning og tillit. «Hva er viktig for deg?» er et sentralt spørsmål.

Tillitsreformen skal være en kontrast til New Public Management (NPM), som enkelt forklart går ut på at det offentlige henter styringsmekanismer fra en privat sektor ved blant annet bestiller- og utførermodellen, og dette skal kunne resultere i kostnadseffektivitet. Kjernen i kritikken mot NPM er at fokuset flyttes fra ansattes kjerneoppgaver som pleie og omsorg til rapporteringskrav, kontroller og administrative oppgaver.

Tillitsreformen høres lovende ut i første omgang. Pensjonistutvalget har likevel fokus på at reformen også vil ha sine sider når det gjelder den enkeltes rettssikkerhet. Rapportering, dokumentasjon og tilsyn vil være nødvendig for å kunne fange opp svikt, samt manglende gjennomføring av rutiner og prosedyrer.

Det må ligge ved et presist regelverk og klare retningslinjer til grunn for gjennomføring med skjønn. Helse- og omsorgstjenester er i dag mye preget av skjønnsutøvelse, og til dels store ulikheter i tjenestetilbudet i Kommune-Norge. I arbeidet med tillitsreformen må det derfor vurderes nøye hvilke rapporteringskrav og krav til vedtakets innhold som kan gjøres enklere, uten at dette går ut over rettssikkerheten. Dette igjen betyr krav til kompetanse og opplæring som baserer seg på de ansattes behov til enhver tid.

Tillit må ikke bli et tomt utsagn, uten at det skjer endringer i praksis. Oslo kommune har praktisert tillitsreformen siden 2015. I Kommunal Rapport fra juni 2022 konkluderes det med at det er få tegn til mindre kontroll og dokumentasjon, og bruker/pasienttilfredsheten har heller ikke blitt betydelig endret.

Når det gjelder enkeltindividets rettssikkerhet ved utøvelse av offentlig myndighet, finnes det dessverre skrekkeksempler nok: Ett eksempel er trygdesaken som gjaldt en systematisk feiltolkning av regelverket som fikk store konsekvenser for enkeltpersoner. Et annet eksempel er barnevern hvor Norge stadig «bommer» på regelverket.

Pensjonistutvalget i Fagforbundet Sandefjord håper at tillitsreformen ikke blir «keiserens nye klær». Man kan ikke vedta tillit. Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig, uten at man må velge mellom NPM og tillitsreformen. Kanskje vi kan få tillitsbasert ledelse og styring der de ansatte som er nærmest pasient/bruker får større innflytelse?