Colourbox
Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for SV
Senter for omsorgsforskning har i en nylig rapport dokumentert det vi dessverre vet: Sykehjemsansatte rekker ikke å hjelpe beboerne med de helt grunnleggende behov som kroppsvask, munn- og tannstell eller hjelp ved måltider. Og ikke minst: den psykososiale omsorg og behov for samtale.
Som folkevalgte må vi alle erkjenne: dette har vi visst. I årevis har sykehjemsansatte fortalt oss at de går hjem fra jobb, fortvilet over at det er så mye de ikke har rukket. I fortvilelse slutter de i jobben. Hver femte sykepleier slutter i yrket før det er gått ti år.
Løsningen er først og fremst denne:
Politisk og administrative beslutningstakere må tvinges til å sette på tilstrekkelig med personalressurser. Finansiere de nødvendige stillinger. Fra SVs side har vi foreslått en nasjonal kvalitets- og kompetansebasert bemanningsnorm, fleksibel og tilpasset situasjonen på det enkelte sykehjem. Det totale stillingsressursbehovet er nok det samme på sykehjemmet i Kirkenes som på Stovner, men kompetansebehovet kan være forskjellig. Normen gir svaret på hvilke lønnsmidler som totalt sett må bevilges for at vedtatt kvalitetsstandard skal opprettholdes.
Og det er en bemanningsnorm, ikke en pleienorm. God eldreomsorg er avhengig av bred kompetanse, og mange yrkesgrupper.
Stavanger har vist en retning: I år har kommunen økt driftsbudsjettene med 21 millioner kroner på husassistenter på sykehjemmene, en økning med cirka 3 pr. sykehjem. Og neste år øker de ytterligere. Husassistentene tar seg av aktiviteter som ikke handler om direkte pleie; som matservering, hjelp til å reise seg, vask, tøy og ikke minst: være sammen med beboerne i dagligstua. Dette gjør at fagutdannet helsepersonell kan bruke tida til det de er utdannet til.
Sykehjem må bli en attraktiv arbeidsplass, slik at vi kan rekruttere, og ikke minst beholde de som jobber der. Får man sykepleiere, fagarbeidere og andre yrkesgrupper til å bli i jobben sin, og utvide stillingsbrøken, er svært mye løst for bemanningskrisen i norsk eldreomsorg.
Vi har bemanningsnorm for barnehager og skoler. Det betyr at det er et sikkerhetsnett i bunnen. Hvorfor skal ikke fellesskapet sørge for samme sikkerhetsnett for våre eldre?
Som politiske beslutningstakere må stortings- og kommunepolitikere tørre å få vite hvilken kostnad dette har, og ta regningen. I dag tas regningen av feil person: Den ansatte i eldreomsorgen. Den betales i belastning, stress, sykefravær og uførhet. Men man skal ikke bli syk av å jobbe i omsorgen.
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard