JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra grasrota

Munnbind til besvær: Noen ganger må vi ta det av for å inkludere andre

2022011009072520220110090726

Martin Guttormsen Slørdal

Hva har hørselshemming med munnbind å gjøre?

Hjelpepleier

Stenger vi folk ute fra fellesskapet når alle må bruke munnbind?

Så mange som én million nordmenn har en eller annen form for hørselshemming. 18,2 prosent av den voksne befolkningen har ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) et hørselstap. Det finnes selvfølgelig flere grader av hørselshemming, men jeg tar utgangspunkt i de som er døve og som trenger tegnspråk. For med munnbindet er det umulig å se om man skal til hagen eller stua, eller om man mener eple eller frukt, rev eller ulv. Mange tegn er like på tegnspråk, men forskjellen kan du se på munnbruken. Tegnspråk brukes ved å bruke mimikk, munnbruk, kroppsspråk, blikk, uttrykk og bruk av hender.

Fagforbundet har medlemmer på mange av de viktigste arbeidsplassene i Norge. Mange steder møter sårbare brukere våre medlemmer når de for eksempel trenger helsehjelp. Da er kommunikasjon viktig. 

Og uten å lese på munnen eller se ansiktsmimikk blir det svært utfordrende og vanskelig for hørselshemmede å få med seg hva som blir sagt.

Der er sammenhengen mellom munnbind og hørselshemming.

Et viktig spørsmål blir da hva vi kan gjøre for at døve og folk med dårlig hørsel ikke skal gå glipp av viktig informasjon og også bli stengt ute fra fellesskapet fordi kommunikasjonen ikke kan fungere som den skal.

Finnes det situasjoner der også helsepersonell kan droppe munnbindet for å ivareta andre behov? Og finnes det måter å gjøre det på som likevel opprettholder et forsvarlig smittevern?

Bruk av visir kan for eksempel bidra til at munnbindet kan dras ned uten at det går ut over smittevernet og tryggheten for både brukere og ansatte, men blir dette brukt i de tilfellene hvor man møter mennesker med nedsatt hørsel?

Burde det være pålegg om tilgjengelig visir der helsepersonell kommuniserer med hørselshemmede? Jeg syntes det. Det bør også være tilrettelegging og bedre informasjon om møter med hørselshemmede. Kanskje flere da kan ta av munnbindet, slik at alle får med seg viktig informasjon.

Det synes heller ikke utenpå at du er døv eller hører dårlig. Derfor kan det være lurt for andre å sette seg inn i en situasjon før de sender misbilligende blikk eller kommenterer at noen tar av seg munnbindet. Det kan være gode grunner til at de gjør det.

Vi har en datter som er født med nedsatt hørsel. Hennes hørsel var så lav at hun fikk operert inn cochleaimplantat da hun var 8 måneder. Vi lærer tegnspråk, og det er ikke lett i pandemi-tiden vi er i. Store deler av tiden har det vært påbud eller anbefaling om munnbind. Grunnet dette har vi hatt mye kommunikasjonsproblemer i det offentlige rom.

På nettsiden til FHI står det følgende: «Munnbind ved hørselshemming: Munnbind vanskeliggjør samhandling ved hørselshemming. Dersom det er et påbud om å bruke munnbind og det er nødvendig å ta av munnbindet for at personer med hørselshemming lettere skal kunne forstå hva som sies, er ikke anbefalinger eller påbud om bruk av munnbind til hinder for dette. Man bør opprettholde avstand hvis munnbindet tas av for å forbedre kommunikasjonen, dersom mulig.»

Dette er noe mange ikke har fått med seg. Når jeg tar av munnbindet for å få kommunisere med min datter på 2 år, ser folk på meg som om jeg skulle være en kriminell. Vi har også opplevd å få kommentarer. Det kom et forslag om å la henne være hjemme da vi skulle handle, men skal alle i hennes situasjon sitte hjemme og vente på at de kan kommunisere uten munnbind igjen?

Hva med alle som er eldre enn henne og må på jobb, til lege, hente barn i barnehagen eller på skolen. Alt jeg ber om er at vi alle viser forståelse og ikke dømmer uten å kjenne sammenhengen og årsaken til at noen tar av seg munnbindet. Vi må inkludere alle og gjøre vårt for at også døve får viktig informasjon og blir møtt på en god måte. 

Også vi som i noen situasjoner tar av oss munnbindet er opptatt av smittevern og andre velbefinnende. Det er som regel en grunn til at vi ikke har på munnbind, og jeg tror virkelig at alle gjør sitt beste i den situasjonen vi har. 

Det er som regel en grunn til at vi ikke har på munnbind, og jeg tror virkelig at alle gjør sitt beste i den situasjonen vi har.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy