Kronikk

Nettbrett krever nettvett i barnehagen

2019042410222120190424102221

colourbox

Barn bør introduseres for og lære om digitale medier og nettvett allerede i barnehagen. Personalet har ansvar for å gjøre digitale medier tilgjengelig på en trygg måte – for alle barna i barnehagen.

Student ved barnehagelærerstudiet ved OsloMet og medlem i Fagforbundet

Vi blir stadig mer digitalisert, og flertallet av oss benytter digitale medier i hverdagen.

Barnehagen og arbeidsmetodene der skal gjenspeile samfunnet vårt. Barn utvikler etisk forståelse blant annet gjennom samhandling og felles filosofiske refleksjoner i fellesskap med andre barn og/eller en voksen. Derfor er digitale medier et viktig verktøy i barnehagen. Det bør være tilgjengelig for barna så vel som personalet.

Barnehagen plikter ifølge rammeplanen å benytte digitale medier (2017: 29): «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læringsprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. (…) Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»

Vi skulle derfor anta at alle er positive til å benytte digitale verktøy som nettbrett til lek og læring i barnehagen. Forskning viser at flertallet av spurte foreldre er positive til dette, så lenge det er lærerikt. Hvorfor er det slik at det må være lærerikt? Hvorfor kan ikke underholdning og barnets opplevelse der og da også være i fokus? Digitale medier kan brukes som underholdning med varierte opplevelser/uttrykk. Det kan dessuten brukes for å jobbe med blant annet konsentrasjon, tallforståelse, språkutfordringer/språkutvikling. Og digitale medier kan gi barn som ikke kan kommunisere med tale, en måte å uttrykke seg på.

Hvilket syn personalet har på barn kan påvirke arbeidet

Rammeplanen pålegger alle som jobber i barnehage å jobbe ut fra et syn på barn som kompetente samt å se lekens egenverdi. Alt skal ikke være en forberedelse til skole eller til å bli voksen. Barn må få lov til å bli sett ut fra et «her og nå-perspektiv» der det pedagogiske arbeidet tilpasses barnas behov. Dette betyr ikke at barna skal bestemme alt. Tvert imot. Arbeidet skal tilpasses barnets behov, alder og utvikling. Det pedagogiske arbeidet bør gjennomsyres av samarbeid mellom personalet og barna. Barn har behov for veiledning, utfordring og omsorg. Og de har behov for at vi ser nye måter å gjøre ting på.

Det finnes mange lærerike og morsomme apper som er utviklet for barn i barnehagealder. Disse inneholder blant annet oppgaver som barna kan løse både i samarbeid med andre eller alene. Temaene i disse oppgavene er alt fra tall og bokstaver til følelser og kreativitet. Barna lærer ulike ord og begreper. Bøker er blitt digitalisert med bilde og lyd. Barna kan få være med på å skape egne historier og utfordre kreativiteten. Barn kan uttrykke seg gjennom oppgaver med bilder, ord, musikk, tegninger og lyd. Med andre ord kan barn også uttrykke seg estetisk gjennom digitale verktøy.

Vær kritisk i vurderingsarbeidet, men ikke forhåndsdøm en app

Ikke alle apper beregnet for barn bør brukes i barnehagen. Personalet har et ansvar for hvilke apper barna benytter. Dette krever at de ansatte selv går inn og tester de ulike appene. Det er alltid viktig å sjekke anbefalt aldersgrense og vurdere appene ut fra barnets behov og utviklingsnivå.

Samtalene rundt digitale medier kan fungere som et stillas for barnets utvikling, og det er derfor viktig at personalet er til stede for barnet. Hvilken opplevelse sitter barnet igjen med etter å ha benyttet appen? Det er ikke sikkert barna har samme opplevelse som de voksne. Her kreves det at barn og ansatte reflekterer over barnets behov, foreldrenes behov, fellesskapets behov samt at personalet alltid skal tenke på barnets beste.

Nettvett gjennom nettbrett

Vi har som nevnt ovenfor plikt til å lære barna etisk forståelse for digitale medier. Barn bør få utvikle sin forståelse gjennom å prøve selv og reflektere sammen med personalet over hva de opplever. Her kan man stille spørsmål som hva skjedde her? Hvordan løser vi dette? Er det bra eller dårlig? Hvorfor er det bra/dårlig? Hva skal til for at noe er bra/dårlig? Kan vi ha ulike meninger? Slik kan barnet utvikle en etisk forståelse for digitale medier og få verdifulle erfaringer.

Barnehagene bør ha mer enn ett nettbrett tilgjengelig per avdeling eller base for å oppfylle forpliktelsen om å lære barna etisk forståelse for digitale medier. Men hvordan kan barn lære seg dette hvis verktøyet ikke er tilgjengelig i barnehagen? Dette krever at barnehagen er villig til å satse på og investere i digitale medier, men også at de har økonomi til å gjøre det. Derfor må myndighetene bevilge nok penger til at barnehagene er i stand til å oppfylle forpliktelsen.

Jeg sier ikke at barna skal sitte med hvert sitt nettbrett hele dagen, eller at nettbrettet kan erstatte personalet eller det pedagogiske arbeidet. Jeg mener at barnehagen bør ha ulike arbeidsmetoder hvor nettbrett kan være ett verktøy, blant mye annet, i det pedagogiske arbeidet. Men nettbrett kan også benyttes som lek. Det er opp til hver barnehage å finne en balanse mellom læringskrav og barnets behov for lek og uttrykksmuligheter.

Referanser

Bae, B. (2009). Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I V. Mørreaunet, V. Glaser, F. O. Lillemyr, & K. H. Moen (Red), Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet (ss. 18-35). Oslo: Pedagogisk forum.

Jæger, H., & Torgersen, K. J. (2012). Medialisert barndom. Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rameplan for barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Leer-Salvesen, & Eidhammer, L. G. (2018). Nesten som deg selv, barn og etikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.