Christina Beck Jørgensen

Barneveileder

Til frokost, lunsj og middag ser jeg den samme blide mannen, som i tillegg til å sørge for at vi har alt vi trenger, underholder våre to jenter på 2 og 4 år. Han jobber 14 timer hver dag, og ser derfor lite til sin egen familie. Selv jobber jeg 7, 5 time og skulle gjerne jobbet mindre.

Vi har vært på ferie i ei uke i Egypt, og mange av de ansatte forteller om lange dager på jobb og familier som er langt unna. En forteller at han om 2 dager skal ha 2 dager med ferie og være med barna som han ikke har sett på 6 måneder. Han blir sjokkert da jeg forteller at jeg har 5 ukers ferie i året med barna, og i tillegg kommer alle de røde dagene, og oppå det igjen alle helgene.

Vi er heldige som har rettigheter som arbeidstakere i Norge, men det har ikke kommet av seg selv! I går var LO 125 år, og i årene etter etableringen har mange modige menn og kvinner stått opp for fremtiden og tatt mange kamper for at vi skal ha de rettighetene vi har i dag.

Nå er det viktig at norsk fagbevegelse støtter våre kamerater i andre land. Siden 2006 har antallet streiker i Egypt skutt i været. I 2014 var det rundt tre pågående streiker daglig. Det viser at pågangsmotet og kampgløden er der. 

Det er viktig at organisasjonsgraden i landet må opp for å sikre gode arbeidstakerne rettigheter. 

I Egypt er det slik at fagforeningene dekker stort sett bare formell sektor i private og offentlige virksomheter. Rundt halvparten av arbeidsstokken jobber imidlertid i den uformelle delen av arbeidslivet – gatesalg og lignende selvstendig og ofte svart arbeid som ikke er organisert innenfor en firma-struktur. Fagforeningene har i liten grad lykkes med å nå ut til denne delen av arbeidsmarkedet. 

I 2009 jobbet jeg selv 12 timers dager og 6 dager i uka. Den ene fridagen jeg hadde ble brukt som tolk for turister. Jeg jobbet i Tyrkia, og til tross for mine lange arbeiderdager, hadde jeg kortere dager enn mange av mine kolleger.

Det var tre lærerike måneder, og siden jeg ikke hadde noen forpliktelser hjemme ble de pengene jeg tjente brukt på mine venner der nede. Jeg betalte en sykehusregning som min kollega ikke klarte selv, og ofte ble det pizza og raki oppe på taket der vi bodde. Jeg var ung og veldig uerfaren, men nå som jeg er blitt mor, har jobb, hus og klarer meg selv, ser alt annerledes ut. Tiden min med barna er viktig, og det at jeg kan jobbe fulltid og likevel ha energi og tid til dem i hverdagen betyr alt.

Mye kan sies om køene til helsetjenester her i landet, men at vi har den sikkerheten hvis vi blir syke er unik, og jeg er så takknemlig. Slike rettigheter og goder betyr mye, og slik burde det være for alle. Ikke bare for oss som er så heldige å bo i Norge.

Derfor er det viktig å støtte våre kamerater i andre land. De kjemper fortsatt mange av de kampene som vi har vunnet siden LO ble stiftet for 125 år siden.