Kirsti Knudsen, redaktør Fagbladet

kirsti.knudsen@fagbladet.no

For nesten førti år siden hevdet en eldre bekjent av meg med stort alvor at når vi rundet millenniumskiftet, ville det bare være pakistanere på Stortinget. Vi kan vel si at særlig god til å forutse framtida, var han ikke.

Selv i 2016 kan stortingsrepresentanter som ikke er blendahvite, telles på én hånd. Og redselen for at Grunnloven skal erstattes av sharialovgivning, er nok ikke så framtredende i den norske majoriteten. Likevel frykter et betydelig mindretall at verdiene våre forvitrer og at velferdsstaten går i oppløsning hvis det blir for mange muslimer blant oss.

Da flyktningstrømmen nådde Norge i fjor, økte bekymringen for velferdssamfunnets ve og vel også i regjeringen. Nå skal det sies at jeg aldri har oppfattet høyresida som en viktig pådriver for å utvikle den norske velferdsstaten. Solberg-regjeringen er intet unntak, med sin skattepolitikk som favoriserer de rikeste, mens et flertall av norske velgere er villig til å betale høyere skatt til fellesskapets beste. Ja, flertallet av Frp-velgerne, også.

Heller ikke regjeringens ideologiske mål om mest mulig privatisering og konkurranseutsetting, selv om det verken lønner seg eller sikrer bedre kvalitet, vitner om en stor omsorg for velferden vår.

Det burde selvfølgelig ikke overraske noen at en høyreregjering fører høyrepolitikk, men dagens regjering går lenger på kommersialiseringens vei enn noen før den. Ikke minst med sitt ubegripelige ønske om å selge ut norske ressurser – som vannkraft – i stedet for bruke de evigvarende inntektene til å opprettholde Norge som verdens beste land å bo i.

Det er altså all grunn til å være redd for at de norske verdiene ødelegges, men det er lite trolig at det vil skje fordi muslimene overtar styre og stell. Det som skremmer vettet av meg, er at norske nordmenn med politisk makt og innflytelse er i ferd med å rive velferdsgrunnmuren bit for bit.

Når makthaverne endatil vender det døve øret til og bagatelliserer kritikken fra FN for vår behandling av de før omtalte flyktningene, vitner det om at norske verdier ikke er det som står høyest på fredningslista.