Kirsti Knudsen

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Men da tulipanene i blomsterbedet mitt stakk hodet opp av jorda i begynnelsen av februar i år, ble jeg litt betenkt.

Jeg er ikke blant dem som klaget på varmen i sommer, selv om jeg svettet meg gjennom tropenettene og det ikke var en vifte å oppdrive bokstavelig talt i mils avstand. Nemlig i Haparanda. Men det ble litt lettere å forstå bekymringen for hvilke endringer vi kan oppleve dersom vi ikke klarer å snu utviklingen.

Vi vet i alle fall to ting om framtida – vi må redusere utslippene av klimagasser, og vi må tilpasse oss de klimaendringene vi ikke klarer å forhindre. Det er mye hver og en av oss kan gjøre i det små, vi kan sortere avfall, vi kan slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i, vi kan tenke oss om en ekstra gang før vi kjøper ting som ikke er absolutt nødvendig, og vi kan kjøre buss og tog i stedet for å bruke bilen.

Men det må mer til. Derfor ble alle landets kommuner og fylkeskommuner for fire år siden pålagt å utarbeide planer for
å kutte utslippene og spare energi. For det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.

Og det skjer mye i norske kommuner. Oslo nådde målet om en oljefri hovedstad i 2012; da var oljefyrene i alle kommunale bygg erstattet med fornybar oppvarming. I Østfold er det storsatsing på biogassbusser, og Bergen kommune bruker elbiler i både hjemmetjenesten og til varetransport.

De mest ambisiøse klimamålene er det Arendal som står for. Et enstemmig kommunestyre gikk i 2008 inn for at sørlandsbyen skulle bli landets første klimanøytrale kommune, og at 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere gjenstår bare 12 prosent.

Fagforbundets medlemmer er og kan være viktige pådrivere i kommunens klimaarbeid, med sine kunnskaper og erfaringer. Ikke minst når det gjelder det ofte vanskelige arbeidet med å sette planene ut i livet.