Colourbox
Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Trondheim
Det ligger store muligheter i den eksisterende IA-avtalen for å utvikle et godt arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass her i landet. Men en avtale er i seg selv ikke nok for å kunne oppnå både utvikling og stabilitet. Den norske arbeidslivsmodellen er basert på samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og verneombud. Dette partssamarbeidet er også en viktig forutsetning for å kunne lykkes med et lavere arbeidsrelatert sykefravær.
Statens arbeidsmiljøinstitutt viser til at hele 35 prosent av sykefraværet i Norge skyldes forhold på arbeidsplassen. Derfor er det på tide at partssamarbeid vies enda større oppmerksomhet for å redusere unødvendig fravær. For å kunne lykkes i arbeidet med å kutte i det høye sykefraværet i kommunene, er det helt avgjørende å vri tiltakene mot forebyggende arbeidsmiljøtiltak og mer partssamarbeid på den enkelte arbeidsplass.
Nyere forskning fra Sintef viser at arbeidsplasser hvor tillitsvalgte og ledere samarbeider mer enn det lovpålagte avtaleverket krever oppnår bedre resultater knyttet til kvalitetsutvikling og bedre arbeidsmiljø. Innsatsen til et tydelig partssamarbeid bør derfor knyttes til konkret arbeid på den enkelte arbeidsplass, hvor partene sammen kan utforske hvordan arbeidet best kan utføres, gjennomføres og organiseres.
Tiden er overmoden for at flere kommuner nå setter i gang et større arbeid for å sikre et godt partssamarbeid på alle nivåer. Som hovedtillitsvalgt i Fagforbundet tror jeg at dersom en virkelig klarer å satse på dette nå, så vil det over tid kunne resultere i bedre arbeidsmiljø, lavere arbeidsrelatert sykefravær og høyere kvalitet på tjenestene.
Det er forsket en del på hvordan partssamarbeid kan bidra til et arbeidsmiljø hvor arbeidstakernes helse og jobbengasjement utvikles positivt, samtidig som kvaliteten på de tjenester som ytes blir bedre. Et velfungerende partssamarbeid bygger på likeverdighet, bred involvering og respekt for hverandres roller. For å opprettholde et godt arbeidsmiljø må en jobbe kontinuerlig og strukturert med å bygge gjensidig tillit mellom partene. Et godt partssamarbeid forutsetter også at det finnes vilje blant lederne til å bruke de tillitsvalgte som en kvalitetssikrer og ressurs på arbeidsplassen.
En satsing på partssamarbeid er ikke tiltak som vil eliminere alt sykefravær eller fjerne alle konflikter på arbeidsplassen over natta, men det vil på lang sikt kunne ha stor betydning for fagutøvelsen og for miljøet på arbeidsplassen.
I min rolle som hovedtillitsvalgt ser jeg at det finnes et stort utviklingspotensial gjennom å framsnakke partssamarbeidetet. Flere arbeidsplasser jobber ikke i stor nok grad med å utvikle partssamarbeidet og kan dermed gå glipp av gevinstene dette kan tilføre arbeidsplassen. I dag er det for store lokale variasjoner når det kommer til dette arbeidet, og flere av våre medlemmer savner mulighet til medbestemmelse og utvikling på arbeidsplassen. For at arbeidsmiljøarbeidet skal ha god effekt må det rettes mot reelle behov på den enkeltes arbeidsplass. Dette krever at ledere og tillitsvalgte har kompetanse på hvordan organisering, planlegging, og gjennomføring av arbeidet påvirker arbeidsmiljøet.
På sitt beste vil et aktivt partssamarbeid bidra til et godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid på den enkelte arbeidsplass, og det vil gi ledelsen et bedre grunnlag for å fatte gode beslutninger. På denne måten får vi ansatte som gis reell medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen, som igjen bidrar til en arbeidsdag preget av mestring og utvikling. For å oppnå dette må en tåle uenigheter og diskusjoner. Dette fordi uenigheter, motsetninger og ulike innfallsvinkler kan være selve drivkraften til gode avgjørelser og utvikling i en organisasjon.
For at vi skal lykkes med arbeidsmiljøarbeidet er det avgjørende at den enkelte arbeidsplass følger opp, og at leder og tillitsvalgte anerkjenner behovet for å gjøre en felles innsats på dette området. Partssamarbeid må trenes på gjennom å samarbeide om oppgaver av like stor betydning for alle parter. Slik kan partene få en kollektiv ansvarsrolle i dialogen seg imellom, og bidra til at ansatte tar ansvar for utvikling av egen arbeidsplass.
Våre tillitsvalgte er klare for å brette opp ermene, og bidra til at partssamarbeid blir en positiv drivkraft i kommunen. Jeg håper at ledere rundt i landet også ser viktigheten av et godt partssamarbeid, og er klare til å satse på et arbeidsmiljø hvor vi i fellesskap utvikler en kultur for gjensidig tillit og inkludering. Det ligger et stort handlingsrom foran oss, og nå er det opp til alle oss å følge opp dette.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
Privat
Colourbox
Privat