Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Forbundsadvokat, Fagforbundet
Norges Høyesterett har i dom av 12. februar 2020 avsagt en prinsipielt viktig dom om straffereaksjon ved omfattende brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. For første gang ble det idømt fengselsstraff for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
Saksforholdet var i korthet at Veireno-sjefen Jonny Enger var tiltalt for overtredelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Saken var blant annet foranlediget av at Arbeidstilsynet hadde gjennomført tilsyn og avdekket omfattende bruk av overtid i Veirenos virksomhet i Oslo og flere kommuner på Østlandet. Avfallsselskapet hadde ikke avtale med de tillitsvalgte i virksomheten om utvidet bruk av overtid.
I Follo tingrett ble Enger dømt til fengsel i ett år og tre måneder. Veireno ble ilagt en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner. I Borgarting lagmannsrett ble straffen fastsatt til fengsel i ni måneder.
Høyesterett viste først til at strafferammen i arbeidsmiljøloven paragraf 19–1 ble forhøyet ved lovendring i 2015. I lovforarbeidene ble det vist til at straffen i arbeidsmiljøloven skal signalisere alvorligheten av å overtre regelverket, og at dette vil bidra til å styrke straffebestemmelsenes allmennpreventive og individuelle preventive effekt overfor aktørene i arbeidslivet.
Høyesterett konkluderer under en viss tvil med at overtredelsene i «Osloprosjektet» kan henføres under den straffeskjerpende bestemmelsen i arbeidsmiljøloven paragraf 19–1 andre ledd. Det er uttalt at tvilen knyttet seg til at brudd på arbeidstidsbestemmelser ikke hører under kjerneområdet for de overtredelser lovgiver særlig tok sikte på å ramme ved straffeskjerpelsen, og at det tidligere ikke er ilagt fengselsstraff for overtredelse av disse bestemmelsene. Konklusjonen ble altså at lovovertredelsene har skjedd under «særlig skjerpende omstendigheter».
Ved den konkrete straffutmålingen ble det lagt vekt på at hensynet til forutsigbarhet og likebehandling tilsier at domstolene er varsomme med å endre straffenivået i for store sprang. Det ble vist til at det ikke tidligere er idømt fengselsstraff for denne typen overtredelser.
På en annen side ble det vektlagt at det var tale om omfattende og bevisste overtredelser av arbeidstidsbestemmelsene som er begått over et visst tidsrom. Allmennpreventive hensyn tilsier at det her reageres med ubetinget fengselsstraff.
Det ble ikke tillagt vekt til formildende retning at saken har vært omtalt i mediene. Tidsforløpet fra lovovertredelsen og til endelig dom ble tillagt en viss vekt.
Høyesterett kom til at straffen passende kunne settes til fengsel i 120 dager.
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
Løsningen ligger ikke i å øke rekrutteringen. Selv om det blir økt behov i enkelte tjenester, skal ikke sektoren bli betydelig større i dag, mener kommisjonen. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen
– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei, sier Hege Hansen.
Ole Martin Wold
EN VARSLET KRISE: – Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, sier Anniken Lien van Marion.
Privat