Private barnehager og de ansatte

Kristin Margrethe Johansen

I Oslo blir det stopp for kommersielle barnehager de neste fire årene. Høyresiden er bekymret for valgfriheten, men ikke for de som jobber der.

2015102015002920151023130810

torgny@lomedia.no

For å støtte den nye byregjeringa i Oslo, har Rødt krevd at forbudet mot å bygge kommunale barnehager skal oppheves og at kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo. De tre byregjeringspartiene har gått med på kravet, og som betaling for det har Rødt lovt at de skal støtte byregjeringas forslag til budsjett i hele valgperioden.

Det er sjelden at Rødt har fått slik gjennomslag for sine krav, men slik er det når en havner i en posisjon på vippen; en kan diktere kravene.

Nå er det nok ikke slik at byregjeringspartiene oppfatter det som å svelge kameler å gå med på dette kravet, selv om byregjeringsleder Raymond Johansen sa i valgkampen at han ikke er allergisk mot private løsninger.

Les også: 1400 barnehager er drevet av kommersielle

De som er plaget av allergi er Høyre og Fremskrittspartiet. I diskusjonene rundt privatiseringsstoppen i Oslo er det omsorgen for valgfriheten og mangfoldet som er avgjørende for dem. De viser også til brukerundersøkelser som viser at foreldre er litt mer fornøyd med de private enn de kommunale barnehagene.

Et perspektiv som er helt fraværende i diskusjonen er hensynet til de ansatte. De ansatte i private barnehager tjener dårligere enn ansatte i kommunale barnehager. Generelt sett har ansatte i private barnehager dårligere lønn, dårligere arbeidsforhold og dårligere pensjonsforhold. Dette viser flere undersøkelser som Telemarksforskning har gjennomført på oppdrag Utdanningsdirektoratet. Den siste publisert i fjor.

Les også: Slik tjener de private på eldreomsorg

Det som utgjør den store forskjellen er pensjonsforholdene. Forskerne anslår at pensjonsutgiftene i private barnehager utgjør 5,8 prosent av bruttolønn og feriepenger. Tilsvarende tall for kommunale barnehager er 18,3 prosent. Tallene er fra 2012.

Når en omtaler private barnehager er det viktig å skille mellom de ideelt drevne og de som er drevet med forretningsmessige hensikter.

I Norge er det fire store barnehagekonsern som hver for seg har en omsetning på over én milliard kroner. De fire er Espira, Norlandia, FUS Trygge barnehager og Læringsverkstedet. I boka «Velferdsprofitørene» skriver Linn Herning om disse. Espira er et av konsernene. Det er eid av den svenske Wallenberg-familien gjennom oppkjøpsfondet, EQT. EQT er registrert i skatteparadiset Jersey. Det er vel ingen som tror at det er Wallenbergs omtanke for barna som gjør at de lager en slik konstruksjon. Her er det profitten som teller.

FUS trygge barnehagekjeder, er eid av ekteparet Sigurd Aase og Eli Sævareid. De sier de ikke tar ut utbytte av barnehagedriften, men Finansavisen omtalte i september deres investeringer i oljeservice. De hadde 700 millioner kroner i ledig kapital til å investere.

Dette er to eksempler på profittdrevne barnehagekonsern, og mekanismen er tydelig: Lave lønninger og dårlige pensjonsordninger i barnehagen gjør at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kan finansiere profitt til mennesker som har mer enn nok til salt i grøten allerede.

Det er dette som høyresidas politikk for offentlig sektor: Privatiser velferdstjenestene og melk dem for profitt. De som betaler regninga er (tidligere) offentlige ansatte og skattebetalerne.

Byregjeringas avtale med Rødt er derfor svært gledelig. Det er bare synd at det ikke var en selvfølgelig del av byregjeringens grunnlag.

Les også: Høyre forsvarer millioner i overskudd fra eldreomsorg

Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira-gruppen AS, har svart på denne kommentaren. Svaret hans kan du lese her.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy