Alexander Liane

Leder av ungdomsutvalget, Fagforbundet Agder

For 101 år ble åttetimersdagen lovfestet i Norge. Da den kom., ble det mer fritid og hviletid og dermed både friskere og lykkeligere ansatte. Med friske og lykkelige ansatte får vi folk som produserer både mer og bedre.

Siden 1919 har det vært flere runder med redusert ukentlig arbeidstid, men vi må helt tilbake til 1986 for å finne den siste større reduksjonen av ukentlig arbeidstid. Da ble det avtalt ukentlig arbeidstid på 7,5 timers dag og 37,5 timers uke i virksomheter med tariffavtale, mens loven opererer med 9 timers dag og 40 timers uke.

Vi er nå i 2020 og samfunnet har utviklet seg enormt siden 1986, men ukentlig arbeidstid har stått stille. Det til tross for flere og flere rapporter som tilsier at en reduksjon i arbeidstiden vil gagne arbeidstakeren, arbeidsgiveren og samfunnet. I forsøk som har vært gjennomført i Norge og Sverige er resultatene entydige. For eksempel viste forsøket med sekstimersdag i Oslo kommune i perioden 1995–1997 at trivselen til de ansatte økte betydelig samtidig som produksjonen økte, og det ble bedre kvalitet på tjenestene.

En viktig utfordring som vi har stått overfor altfor lenge, er arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten i Norge har nådd nye høyder i 2020, og Nav mener at den vil være høy i flere år framover. En arbeidstidsreduksjon vil kunne bidra til å få ned arbeidsledigheten drastisk. Det vil være behov for flere ansatte. Personer som i dag ikke klarer å stå i arbeid en full arbeidsdag, vil kunne få muligheten til å være i arbeid og være med i fellesskapet på arbeidsplassen.

Norske studier har blant annet vist økning i uttak av antidepressiva og andre psykofarmaka i forbindelse med nye tilfeller av arbeidsledighet. Psykiske helsevansker er mer utbredt blant arbeidsledige enn i resten av befolkningen. Det å ikke være i arbeid har store konsekvenser for både personene det gjelder og for hele samfunnet. Arbeidsledighet øker risikoen for angst, depresjon og rusproblemer, ifølge Simon Nygaard Øverland, fagdirektør og leder av Folkehelseinstituttets Senter for sykdomsbyrde.

Med en arbeidstidsreduksjon vil færre havne i en ond sirkel av psykiske plager og i verste fall rus, enten de ikke får jobb eller ikke klarer å stå lenger i jobben på grunn av altfor stor arbeidsmengde over mange år. Det vil kunne føre til økt livskvalitet til både de som allerede er ansatt og de som vil få muligheten til å komme inn i arbeidslivet.

Vi kan ikke lenger følge den daglige arbeidstiden fra 101 år tilbake. Samfunnet har forandret seg mye siden da, og nå er det på tide at daglig og ukentlig arbeidstid reduseres.