JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

MENINGER

Strikken kan ikke tøyes lenger i hjemmetjenesten

2023012609550220230126095502

Colourbox

Nå må vi få øynene opp for at vi ikke kan effektivisere bort syke og gamle folk. De blir ikke borte selv om vi kutter liggetida og fjerner sengeplasser. De ender hos hjemmesykepleien og der er strikken mer enn stram nok, skriver Seher Aydar.

Stortingsrepresentant for Rødt i helse- og omsorgskomiteen

Arbeidspresset i helsevesenet har ligget på topp i nyhetene igjen. Denne ganger er det ikke sykehusene som er i nyhetsbildet, men hjemmetjenesten. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har funnet ut at det er ingen andre arbeidsplasser som har så høyt sykefravær. 

Ifølge Stami er de ansatte i hjemmetjenesten mest psykisk utmattet etter jobb, har mest ryggplager og sammen med de som jobber på sykehjem, er de øverst på statistikken med mest muskel- og skjelettplager og søvnvansker. 

Da jeg besøkte hjemmesykepleien på Kvaløya i Tromsø i høst, forsto jeg at de medisinske og sykepleierfaglige problemstillingene i kommunehelsetjenesten er på et helt annet nivå enn det rammene er rigget for. Oppgaver som spesialsykepleiere gjør på sykehus gjør helsefagarbeidere hjemme hos folk i kommunehelsetjenesten. Og i hjemmesykepleien blir det aldri fullt – de må bare prioritere hardere og løpe fortere når pasientlistene blir lengre. 

Det overrasker meg ikke at sykefraværet er høyt. Det emosjonelle, faglige og mentale presset er skyhøyt, og de fysiske rammene er heller ikke tilrettelagt. Mange ansatte i hjemmesykepleien får ikke annet arbeidstøy enn det de får på sykehjemmene, selv om de må ut i kulda. De kjører lette biler som kjører seg fast. På lange ruter har de ikke tilgang til verken pauserom eller toalett. Mange må dra alene til brukere der de burde ha vært to, og i mange hjem mangler hjelpemidler som kunne beskyttet mot belastningsskader.  

Om vi skal spørre oss selv hvordan det ble sånn, er vi faktisk nødt til å se på hva som har skjedd i helsepolitikken. Siden helseforetaksmodellen ble innført har det vært en styrt ansvarsoverføring fra sykehusene til kommunene. Liggetiden på sykehus skulle ned, og kommunen skulle ta over tidligere. Med samhandlingsreformen ble dette formalisert; kommuner som ikke klarte å ta imot pasientene sykehuset sa seg ferdig med, fikk dagbøter. Hvem som er å regne som utskrivningsklar er helt opp til sykehusene og dermed er det i praksis helseforetakene som bestemmer hva kommunen må ha av kapasitet og kompetanse.  

At kommunene ikke er klare for å ta imot i det tempoet sykehusene vil, forteller tallene: I 2021 betalte norske kommuner over 350 millioner kroner i dagbøter til sykehusene.  

For femten år siden var det de færreste kommune som ga intravenøs behandling. Nå bor folk hjemme med dialyse, respirator, aktiv kreftbehandling og alvorlige psykiske lidelser. Det betyr at arbeidshverdagen til de ansatte i kommunehelsetjenesten er dramatisk endret. Når sykehjemsplasser samtidig bygges ned, oversvømmes hjemmetjenesten av ansvar for folk med store omsorgsbehov. 

De gode nyhetene er at det er masse flinke folk som jobber i hjemmetjenesten og at kommunehelsetjenesten er blitt en arbeidsplass med spennende faglige utfordringer for helsepersonell. Men utfordringen er at bemanning og ressurser på ingen måte står til utfordringene og arbeidsforholdene blir så tøffe at det er en jobb for idealister. 

Når det bestemmes politisk at flere skal bo hjemme med alvorlig sykdom og svekkelser, må vi sikre en bemanning som gjør det trygt, både for ansatte og pasientene. Siden samhandlingsreformene har vi sett at mer og mer av ansvaret for helsetjenesten er blitt flyttet over på hjemmesykepleien. Pengene har ikke fulgt med. Å sikre at ressursene er i tråd med kravene er et politisk ansvar. 

I hjemmetjenesten er strikken mer enn stram nok. Nå må vi få øynene opp for at vi ikke kan effektivisere bort syke og gamle folk. De blir ikke borte selv om vi kutter liggetida og fjerner sengeplasser. De ender hos hjemmesykepleien. Derfor må hjemmetjenesten styrkes hver gang det kuttes et annet sted. For de aller fleste er det det beste å få være hjemme – men ikke som et sparetiltak. 

MEST LEST:
70/30

70/30

Agnes Bridge Walton

Antalet spanske sjukepleiarar i norsk helsevesen eksploderer: Dette er mannen bak

Helsefagarbeiderne i hjemmetjenesten i Oslo gjør samme jobb uansett om de er ansatt i kommunen eller i kommersielle velferdsselskaper. Likevel tjener hjemmehjelpen i kommunen over 100.000 kroner mer i året.

Helsefagarbeiderne i hjemmetjenesten i Oslo gjør samme jobb uansett om de er ansatt i kommunen eller i kommersielle velferdsselskaper. Likevel tjener hjemmehjelpen i kommunen over 100.000 kroner mer i året.

Gorm Kallestad, NTB og Privat

Store lønnsforskjeller. Jovana tjente 100.000 kroner mindre enn kollegaene i kommunen

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

Werner Juvik

Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen

Jonas Fagereng Jacobsen

Fagforbundets leder om Høyres historiske valgseier: – Jeg er bekymra

GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.

GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.

Werner Juvik

Se kjøkkensjefens matråd for barn: En ny vri slapp matlysten fri

Nye tider: "Et super-resultat" kaller helsefagarbeider Gina Næss Høyres valgresultat i Trondheim. Samtidig har valgkampen hatt noen uventede konsekvenser.  Næss har blant annet funnet mange gode samtalepartnere blant frivillige i andre partier.  - Det har utvidet horisonten min. Vi ønsker alle å bidra med noe og er ofte enig i viktige saker. Jeg tror framtida blir å kjempe på  tvers av politiske skillelinje for viktige saker. 

Nye tider: "Et super-resultat" kaller helsefagarbeider Gina Næss Høyres valgresultat i Trondheim. Samtidig har valgkampen hatt noen uventede konsekvenser. Næss har blant annet funnet mange gode samtalepartnere blant frivillige i andre partier.  - Det har utvidet horisonten min. Vi ønsker alle å bidra med noe og er ofte enig i viktige saker. Jeg tror framtida blir å kjempe på tvers av politiske skillelinje for viktige saker. 

Ole Martin Wold

Høyre gjorde knallvalg i Trondheim: Nå blir helsefagarbeider Gina vara i bystyret

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy