Kim-Remi Sandvær, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Gunn Kristensen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet, John Davy Oddekalv, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet, Bodil Anita Sørensen, hovedtillitsvalgt Norsk Fysioterapeutforbund, Eva Mari Rahkola, hovedtillitsvalgt Akademikerne, Stein Åge Martinsen, hovedtillitsvalgt FO, Bengt Ronny Lorentzen, hovedtillitsvalgt Creo.

RÅDMANNEN KLARER på ingen måte å rettferdiggjøre lønnsløftet på 50.000 kroner til hver av disse tre lederne, når samtlige andre ledere og ansatte i kommunen blir avspist med smuler. De aller fleste fikk en økning mellom 1400 og 1900 kroner i året, det holder knapt til en pose peanøtter på lørdagene.

Vi registrerer rådmannens svar der han sier at det er vanlig med lønnsjusteringer for å beholde kompetanse. Han viser til forhandlingsbestemmelsene i Hovedtariffavtalens kapittel 4. Det er på sin plass å påminne at forhandlingsbestemmelse i dette kapitlet i tariffavtalen gjelder for ansatte som får sin lønn fastsatt sentralt, altså ikke for lederne, som befinner seg i kapittel 3. Her må rådmannen sette seg bedre inn i avtaleverket.

VI VIL også bemerke at to av de aktuelle lederne var lønnsvinnere også i fjor og hadde en lønnsøkning på 30.000, det vil si en økning på totalt 80.000 på ca. ett år.

Kommunen har store utfordringer med å rekruttere samfunnskritisk personell som lærere og sykepleiere. Rådmannen bør være minst like interessert i å rekruttere og beholde denne kompetansen.

VI KJENNER oss derfor på ingen måte igjen i at det vanlig med lønnsjusteringen på slike summer, verken i eller utenom forhandlinger. Når vi som arbeidstakerorganisasjoner fremmer krav i denne størrelsesorden i lokale forhandlinger blir vi av arbeidsgiver avfeid som useriøse. Det samme gjelder åpenbart ikke for rådmannens ledergruppe.

Vi mener prinsipielt sett at lønn i hovedsak skal fastsettes ved ansettelse og gjennom forhandlinger. At rådmannen velger å gjøre en ensidig lønnsfastsettelse uten forhandling, er en uvanlig praksis i kommunene. Det undergraver forhandlingssystemet og forholdet mellom arbeidsgiver og fagforeninger, et system som har sitt grunnlag i lange tradisjoner.

Som et eksempel på dette ba NSF om særskilte forhandlinger for sykepleierne på legevakta, som virkelig har fått alt i fanget de siste månedene og stått på dag og natt. I tillegg til at de jobber annenhver helg og alle høytider, ble vi henvist til de ordinære forhandlingene (de ble det for ordens skyld ikke noe av). Da bør det samme gjelde for rådmannens nærmeste.

Rådmannen viser til at blant andre sykepleiere får åtte års startansiennitet når de begynner i Vestvågøy kommune. Dette er helt klart et godt rekrutteringstiltak for helt nyutdannede sykepleiere og lærere, men vi vil minne om at de færreste som blir ansatt i Vestvågøy kommune, starter helt uten ansiennitet. Vi mener det er minst like viktig med tiltak for å beholde de ansatte i disse samfunnskritiske yrkene, også de med lang erfaring. Et langt mer virkningsfullt tiltak vil derfor være å gi samtlige av disse ansatte en lokal økning på 50.000 i grunnlønna. Da ville vi kunne snakket konkurransedyktig lønn etter innsats!