Colourbox.com/Fotomontasje: Per Flakstad
Hjelpepleier
Fra 1. september 2021 økte barnetrygden igjen. Kanskje den heller burde blitt fjerna for godt?
Økningen av barnetrygden er på 300 kroner i måneden for barn under seks år. Det utgjør 3600 kroner i året. Dette er småpenger i forhold til de store utgiftene som barnefamilier har. En barnehageplass koster for eksempel over 3000 kroner. Og det må betales hver måned. Ikke alle har råd til det. Derfor vil gratis barnehage bety mer for disse familiene enn barnetrygd.
Barnetrygden er for barn under seks år, men vi som har barn vet godt at kravene og kostnadene øker i takt med barnet.
Det er jo når barna er over seks år at de begynner å koste mye penger. Jeg har to barn under tre år, og nesten alt de har er arvet, kjøpt brukt eller gaver. I sommer var 90 prosent av aktivitetene vi var på gratis. Og de elsket det.
Poenget mitt er at barn under seks år kan fint arve klær fordi de ikke sliter ut klær på samme måte som er eldre. De har ikke aktiviteter som fotball eller en kinotur som «alle andre» går på. Min datter på to år er kjempefornøyd med en is, men jeg vet at når hun blir eldre vil hun ha andre og dyrere krav. Også utgiftene til blant annet mat blir større etter hvert som barna vokser til.
«Økning i barnetrygden for de minste barna vil avhjelpe dette. For mange vil denne økningen gjøre en vanskelig hverdag enklere og handlingsrommet større. Det kan være forskjellen på å delta eller å stå på sidelinjen.», sa tidligere barne- og familieminister Ropstad da regjeringen vedtok å øke barnetrygden.
Men dette argumentet passer bedre for eldre barn. I sommer var høydepunktet for min datter på to år og få is. Om ti år vil ikke det holde i det hele tatt.
Det finnes bedre løsninger og mer treffsikre tiltak for å løse fattigdomskrisa enn å øke barnetrygden med noen få symbolske hundrelapper.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Colourbox.com/Fotomontasje: Per Flakstad
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik