Frode Eriksen

Bussjåfør og tillitsvalgt

Lokalavisene har mang en gladsak om folk som langt over normal pensjonsalder kjører bussen helt til de bikker aldersgrensa for bussyrket, som er 75 år. Og for mange er heller ikke det nok.

Her er noen eksempler.

Jan (77) var bussjåfør til han fylte 75 år, nå står han opp 0400 for å vaske bussene.

Uten pensjonistene står bussen.

Åse (72) køyrer rutebuss og sluttar ikkje før ho må.

Ble «tvangspensjonert»: – Man føler seg ikke verdsatt.

Einar skjønner ikke hvorfor staten vil ta fra ham jobben

Ingen gladsak

Men dette grasrotinnlegget er slett ingen gladsak. Dette er historien om forgubbingen av bussbransjen. Jovisst er det fint at Jan, Åse, Jan-Erik, Per og Einar har en jobb de trives med og vil holde på så lenge som mulig, men disse fem må erstattes i løpet av få år. Bussbransjen sitt problem er at det blir stadig færre slike arbeidsfolk. Dels lar flere bussførere seg pensjonere tidligere i yrkeslivet, dels svikter rekrutteringen til bussføreryrket.

For Norges største busskonsern, Vy Buss, ble hodepina så stor at de til slutt initierte rapporten «Hvem skal kjøre bussen?» for å finne ut hvor stort problemet med fremtidig rekruttering til yrket virkelig var, og da med søkelys på sjåføryrket i distriktene. Arbeidsforskningsinstituttet AFI og OsloMet leverte rapporten 6. september i år som ble finansiert gjennom IA-bransjeprogrammet.

Temaet var også oppe på Fagforbundets kollektivkonferanse i Drammen i høst der prosjektleder for rekruttering i Vy Buss AS, Arild Nylend, fortalte at i Vy hadde de nå begynt å ikke bare spørre de som sluttet som bussførere om hvorfor de sluttet, de hadde også begynt å spørre de som var ansatt om hva selskapet kunne gjøre for å holde på sine ansatte. Vy alene trenger rundt 250 nye bussførere årlig, noe Nylend antok ville bety minst 1500 jobbintervjuer.

Bussførere blir tatt for gitt

Bakenfor ligger en virkelighet der bussføreren er blitt tatt for gitt litt for lenge. Nå er det ikke lenger samsvar mellom rekrutteringen og de fremtidige planene landets fylker har for utvikling og utbygging av kollektivtrafikken.

Rapporten «Hvem skal kjøre bussen?» skisserer at bussføreryrket i distrikts-Norge i større grad enn i byene er blitt et deltidsyrke, dominert av eldre menn som kombinerer bussjobben med annen jobb eller trygd. 30 prosent av bussførerne i distriktene arbeider deltid og snittalderen er 63 år. Mens en i andre yrker opplever at deltidsandelen går ned, øker den for bussyrket.

Problemet oppstår når den deltidsarbeidende bussføreren blir pensjonist, frivillig eller ikke. Da står det ikke lenger noen klar til å ville kjøre bussen på deltid. Rapporten peker på deltidsparadokset, der deltiden ikke nødvendigvis oppleves som et problem for den enkelte, men deltiden blir et problem når en skal rekruttere nye førere som ikke ønsker seg deltid. De finner seg heller andre fulltidsjobber.

Den økte deltidsbruken relaterer seg til redusert rutetilbud, gjerne knyttet til skoletransport morgen og ettermiddag, samt krav om effektivisering som en følge av anbudssystemet. Og det begynner å haste, for som en sa det fra trøndelagsbenken på konferansen, snittalderen for en bussfører i Trondheim 55 år, og i distriktet i Trøndelag godt over 60.

Nedadgående spiral

En bussfører som syter over lønn og arbeidsvilkår får gjerne høre at de bare kan skaffe seg en annen jobb. Og det er nettopp det som skjer. Og ikke bare i bussbransjen. Mange av de ansatte i velferdsstatens tjenester, Fagforbundets medlemmer, opplever stadig oftere problemene med å rekruttere nyansatte, som igjen gjør at mange flytter på seg, som igjen fører til at det blir tøffere for de som blir igjen. Og dermed er den nedadgående spiralen i gang.

Når mannskapsmangelen blir stor nok er det heller sikkert at økt lønn er nok for å få folk tilbake til yrket. Vi må ta oss tid til å skryte av Jan, Åse, Jan-Erik, Per og Einar, som ikke bare har drømmejobben. De sørger for at barna våre kommer til skolen og at deg og meg kommer seg til og fra jobb og fritid. Men vi bør også ta oss tid til å høre på sytepavene. De har også en historie å fortelle. I bussbransjen har vi plass til alle!