Kronikk

Finanskrisen 2008:

Ti år etter finanskrisen: – Splittelsen er blitt dypere i USA og Storbritannia

2018120611375820181211111311
TJENER PENGER: -Big Four (Deloitte, EY, KPMG og PWC) opererer på begge sider av bordet. De tjener penger på å skape problemer, og de tjener på å «løse» de eksakt samme problemene, skriver kronikkforfatteren.

TJENER PENGER: -Big Four (Deloitte, EY, KPMG og PWC) opererer på begge sider av bordet. De tjener penger på å skape problemer, og de tjener på å «løse» de eksakt samme problemene, skriver kronikkforfatteren.

Vitaly Taranov/Unsplash

Finans- og bankmiljøene i USA og Storbritannia prøvde å gi inntrykk av at krisa dreide seg om noen få «råtne epler» i kurven. Island tok i stedet et oppgjør med sin kriminalitetsinfiserte bank- og finansbransje.

Kriminolog og spesialrådgiver i Fagforbundet

Financial Times presenterte 20. september i år fasiten etter finanskrisen. Til sammen er 47 finans– og banktopper straffedømt. Nesten halvparten av dem på er arrestert på Island, en person i USA og ingen i Storbritannia.

De to opprinnelseslandene til den største økonomiske krisen siden 1930-årene kan dermed feire tiårsjubileet uten å ha gjort et oppgjør med eller reagert på svært alvorlige lovbrudd.

Samlet nasjon

Så sent som i fjor ble finanskrisa beregnet til å ha kostet amerikanerne 20 trillioner dollar. Oversikten som er gjort inkluderer både personlige og økonomiske kostnader, som blant annet arbeidsledighet, hjemløshet, verdifall på boliger, konkurser, tapte sparepenger og tapte pensjoner.

Finans- og bankmiljøene i USA og Storbritannia prøvde å gi inntrykk av at krisa dreide seg om noen få «råtne epler» i kurven. Island tok i stedet et oppgjør med sin kriminalitets infiserte bank- og finansbransje.

Island kan derfor gå videre som en samlet nasjon. I USA og Storbritannia er splittelsen bare blitt dypere.

«Kapitalismens barbarer»

Ti år er gått uten at amerikanske tilsyns- og kontrollmyndigheter har gitt vanlige amerikanere noen form for rettferdighet. Vondt har blitt verre. Kapitalkreftene styrker seg på bekostning av både folk, politikere og institusjoner.

5. juli i år skrev 18 amerikanske kongressmedlemmer et brev til George R. Roberts og Henry Kravis, begge eiere av det private omsorgskonsernet Ambea. De 18 kongressmedlemmene, deriblant Bernard Sanders, ber de to eierne om å slutte med sine aggressive, lånefinansierte oppkjøp.

Det dreier seg om oppkjøp som ødelegger virksomheter, og som setter tusenvis av arbeidsplasser i fare. Det siste oppkjøpet deres var leketøyskjeden Toy’s R.

Dette tjente de 500 millioner dollar på samtidig som det førte til planlagte konkurser og tap av 33 000 arbeidsplasser.

I brevet skriver de amerikanske kongresspolitikerne at «slike oppkjøp skader samfunnet, mens investorene snur ryggen til og går med enorme gevinster». Det hører med til historien at Henry Kravis, altså en av Ambeas eiere, var filmskapernes modell både til filmen «Wall Street» og «Barbarians at the Gate».

Rådgivere for sine ofre

Tilretteleggere av kompliserte selskapsstrukturer, skatteplanlegging og skatteparadiser fortsetter sitt virke som om finanskrisa ikke har funnet sted. Tilretteleggere vil si de som selger sine tjenester for virksomheter som ønsker å framstå som lovlydige, men som i realiteten ønsker å utnytte smutthull i loven eller som søker hjelp for å skjule sine lovbrudd. Skatterådgivere, advokater, revisorer og regnskapsførere kan være slike profesjonelle tilretteleggere.

Big Four er et eksempel på tilretteleggere. De er de fire store revisjons- og rådgivingsselskapene Deloitte, EY, KPMG og PWC.

Disse selskapenes råd gjør at multinasjonale selskaper frarøver stater store skatteinntekter. Samtidig blir de brukt som skattepolitiske rådgivere av de samme statene, altså av sine ofre. Deloitte ble for eksempel brukt av EU som innleid rådgiver på internprising. Det er en komplisert måte å øke selskapers overskudd på. Se for eksempel for deg at mor- og datterselskaper selger varer og tjenester til hverandre, men de gjør det på en måte som minsker deres samlede skattbare inntekt.

Opererer på begge sider av bordet

Forstå det den som vil: EU-kommisjonen bruker en rådgiver til råd som rådgiveren egentlig er imot. Og det til et problem som rådgiveren har forårsaket. Det betyr at Big Four opererer på begge sider av bordet. De tjener penger på å skape problemer, og de tjener på å «løse» de eksakt samme problemene.

I tillegg til alt dette jobber statsansatte finansrådgivere og ansatte i Big Four hos hverandre. Ifølge Corporate Europe Observatory jobber kontrollører og tilretteleggere av skattesvindel hos hverandre. På toppen av det hele blir dette sett på som en naturlig karrierevei.

Slik avles et felles verdisett mellom private skatterådgivere og statlige kontrollører. I de fleste andre deler av arbeidsmarkedet hadde en slik organisering blitt kalt noe helt annet enn «svingdørsproblematikk».

Smutthull

Tilretteleggere er også aktive i rådgivning som fører til sosial dumping. For eksempel når bosniske arbeidere jobber i Slovakia en dag før de drar til Tyskland for å utføre sitt egentlige oppdrag. Slik kan arbeidsgivere «lovlig» betale den absolutt lavest mulige lønnen til arbeiderne, bare ved at de tar en dagsvisitt til en stat med den laveste minimumslønnen.

Denne oppdragsmodellen er ikke skrudd sammen av en lokal mellomstor arbeidsgiver, men har høyst sannsynlig adresse hos profesjonelle rådgivere som tjener gode penger på å finne smutthull i staters lovgivning.

Business as usual

Det er interesseorganisasjoner som går i front mot at tilretteleggerne av skatteplanlegging og profittmaksimering får operere tilnærmet fritt. Det har derimot vært mye retorikk og lite handling hos politikere verden over. Det ser ut til at Storbritannia er det eneste landet som hittil har vurdert å tvinge Big Four til å skille mellom revisjonsrollen og rådgivningsrollen, slik at fire selskaper blir åtte. Men det vil helt sikkert ikke skje i finanskrisens «jubileumsår».

Finanskrisens lærdom er altså mager. Fortsatt har kapitaleiere, næringslivet, bank- og finanseliten i praksis strafferettslig og moralsk immunitet, på bekostning av samfunn og borgere.

Ti år er gått uten at amerikanske tilsyns- og kontrollmyndigheter har gitt vanlige amerikanere noen form for rettferdighet