I regjeringens forslag til helsereform er fritt behandlingsvalg et viktig punkt. Pasientene selv skal få velge om de vil behandles privat eller offentlig. Målet er at folk skal få et bedre tilbud og slippe å stå i helsekø.

I første rekke skal ordningen gjennomføres i løpet av året innenfor rus og psykiatri, og en av søylene i reformen er at vi nå skal kjøpe mer fra private gjennom anbud. En rekke fagfolk frykter at dette kan føre til et a- og b-lag blant pasientene. LO har i høringsrunden bedt om begrensninger i muligheten til å ta ut utbytte, for å hindre at enklere diagnoser blir prioritert framfor kronikere og folk med et mer sammensatt sykdomsbilde. Altså de minst lønnsomme.

Den planlagte jernbanereformen har også satt sinnene i kok. NSB og Jernbaneverket skal stykkes ytterligere opp, og mange av oppgavene skal ut på anbud, til tross for at erfaringer fra Sverige og Storbritannia viser at dette ikke er gunstig, verken for sikkerheten eller tilbudet til passasjerene. Samferdselsministeren understreker at hensikten ikke er å la private selskaper konkurrere på lavest mulig lønn og pensjon. Det er nok en gang tilbudet og kvaliteten han sier skal bli bedre.

I kulissene lurer det store privatiseringsspøkelset Tisa, en frihandelsavtale som forhandles fram av en gruppe rike land under arbeidsnavnet Really Good Friends of Services. Problemet er bare at de ikke er gode venner av velferdstjenester, men av internasjonale selskaper som vil tjene penger på å overta dem. Avtalen innebærer også at det ikke er mulig å ta tjenester som er privatisert tilbake i offentlig regi, uansett hvor lite vellykket utfallet blir.

Nå skal det i anstendighetens navn sies at det var de rødgrønne som på Norges vegne innledet Tisa-forhandlingene i 2013, men det gjør ikke saken noe bedre. Heller ikke at den blåblå regjeringen i det norske åpningstilbudet har krevd at sykehustjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning ikke skal omfattes av avtalen. Det er få land som har offentliggjort sine krav, og vi vet ikke hva Norge må gi i forhandlingene. Den reformiveren de blåblå har lagt for dagen er ikke egnet til å berolige noen.

Det mest uspiselige er at reformene gjennomføres under dekke av at det skal bli bedre for oss alle. Ikke fordi det er noen som skal tjene seg enda rikere. Det hadde stått mer respekt av om det ble sagt høyt. Vi får satse på at folk flest ikke lar seg lure.