Unnskyldning og oppreisning etter 70 år

På den internasjonale romdagen fikk norske sigøynere en unnskyldning for den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter førte før og under holocaust.

2015043012000020150430092011

Under andre verdenskrig ble minst en halv million sigøynere drept.

kirsti.knudsen@fagbladet.no

I midten av februar la det norske Holocaust-senteret fram utredningen «Å bli dem kvitt: Utviklingen av en ‘sigøynerpolitikk’ og utryddelsen av norske rom». Det er en mørk del av norsk historie som tidligere ikke har blitt viet særlig oppmerksomhet.

På den internasjonale romdagen 8. april fikk norske sigøynere en uforbeholden unnskyldning fra statsministeren for den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter førte før og under holocaust og de fatale følgene den fikk for sigøynerne. Det var på tide.

Under andre verdenskrig ble minst en halv million sigøynere drept. I nesten alle større konsentrasjonsleirer ble de plassert i egne avdelinger, der det ble drevet omfattende medisinske forsøk, ikke minst sterilisering. Sigøynerne skulle utryddes fordi de var «uren rase» og mindreverdige, i likhet med jøder, homofile og funksjonshemmede. Etter krigen var det mange som ikke fikk den erstatningen andre konsentrasjonsleirfanger mottok.

Organisert forfølgelse av sigøynere begynte imidlertid lenge før nazistene startet sitt utryddelsestokt. I 1498 ble de utvist fra Tyskland fordi de ikke var gode kristne. I Sverige ble det på midten av 1600-tallet innført en lov som tillot drap på sigøynere.

I Norge kom den såkalte sigøynerparagrafen i 1927. Den nektet sigøynere og omstreifere adgang til riket. Sju år senere ble 68 norske sigøynere stoppet på grensen mellom Tyskland og Danmark, etter beskjed fra norske myndigheter. Gruppa hadde tidligere dratt fra Norge fordi de ikke ville bli sendt i arbeidskolonier og fornorsket. På grunn av utviklingen i Tyskland i 30-årene ville de nå reise hjem, men deres norske pass ble ikke godkjent.

En stor del av dem endte i tyske konsentrasjonsleirer. Bare fire overlevde. De fikk ikke adgang til Norge før i 1956, da «sigøynerparagrafen» ble endret.

Nordmenns interesse for Krigen, ser ut til å være endeløs. Tar vi verdenssituasjonen med i betraktningen, kan det av og til være litt uforståelig for dem av oss som ikke har opplevd den. Men det er noen erfaringer vi bør ta med oss videre. Kanskje det kan hjelpe oss til å la være å se på enkelte folkegrupper som undermennesker og lite verdt. Kanskje vi kan tenke oss bedre om før vi setter oss på vår høye hest og tror vi er så mye bedre enn andre.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy