Unnskyldning og oppreisning etter 70 år

På den internasjonale romdagen fikk norske sigøynere en unnskyldning for den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter førte før og under holocaust.

2015043012000020150430092011

kirsti.knudsen@fagbladet.no

I midten av februar la det norske Holocaust-senteret fram utredningen «Å bli dem kvitt: Utviklingen av en ‘sigøynerpolitikk’ og utryddelsen av norske rom». Det er en mørk del av norsk historie som tidligere ikke har blitt viet særlig oppmerksomhet.

På den internasjonale romdagen 8. april fikk norske sigøynere en uforbeholden unnskyldning fra statsministeren for den rasistiske ekskluderingspolitikken norske myndigheter førte før og under holocaust og de fatale følgene den fikk for sigøynerne. Det var på tide.

Under andre verdenskrig ble minst en halv million sigøynere drept. I nesten alle større konsentrasjonsleirer ble de plassert i egne avdelinger, der det ble drevet omfattende medisinske forsøk, ikke minst sterilisering. Sigøynerne skulle utryddes fordi de var «uren rase» og mindreverdige, i likhet med jøder, homofile og funksjonshemmede. Etter krigen var det mange som ikke fikk den erstatningen andre konsentrasjonsleirfanger mottok.

Organisert forfølgelse av sigøynere begynte imidlertid lenge før nazistene startet sitt utryddelsestokt. I 1498 ble de utvist fra Tyskland fordi de ikke var gode kristne. I Sverige ble det på midten av 1600-tallet innført en lov som tillot drap på sigøynere.

I Norge kom den såkalte sigøynerparagrafen i 1927. Den nektet sigøynere og omstreifere adgang til riket. Sju år senere ble 68 norske sigøynere stoppet på grensen mellom Tyskland og Danmark, etter beskjed fra norske myndigheter. Gruppa hadde tidligere dratt fra Norge fordi de ikke ville bli sendt i arbeidskolonier og fornorsket. På grunn av utviklingen i Tyskland i 30-årene ville de nå reise hjem, men deres norske pass ble ikke godkjent.

En stor del av dem endte i tyske konsentrasjonsleirer. Bare fire overlevde. De fikk ikke adgang til Norge før i 1956, da «sigøynerparagrafen» ble endret.

Nordmenns interesse for Krigen, ser ut til å være endeløs. Tar vi verdenssituasjonen med i betraktningen, kan det av og til være litt uforståelig for dem av oss som ikke har opplevd den. Men det er noen erfaringer vi bør ta med oss videre. Kanskje det kan hjelpe oss til å la være å se på enkelte folkegrupper som undermennesker og lite verdt. Kanskje vi kan tenke oss bedre om før vi setter oss på vår høye hest og tror vi er så mye bedre enn andre.

Under andre verdenskrig ble minst en halv million sigøynere drept.

MEST LEST:
PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

Sissel M. Rasmussen

Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

Heiko Junge / NTB

To vaksinedoser beskytter mot deltavarianten

FLERE DRIKKER: Flere undersøkelser har dokumentert at folk i større grad konsumerer alkohol og andre rusmidler under pandemien, der mange av oss sitter på hjemmekontor. Det bekymrer både tillitsvalgte og arbeidsgiverne i Posten Norge.

FLERE DRIKKER: Flere undersøkelser har dokumentert at folk i større grad konsumerer alkohol og andre rusmidler under pandemien, der mange av oss sitter på hjemmekontor. Det bekymrer både tillitsvalgte og arbeidsgiverne i Posten Norge.

Alf Ragnar Olsen

Flere ruser seg på jobb: Økning i AKAN-saker under pandemien

PÅ KONTORET: Rådgiver Arvid Ellingsen i Samfunnspolitisk avdeling i LO har saumfart norske lærebøker. Han etterlyser mer pensumlitteratur om norsk arbeidsliv.

PÅ KONTORET: Rådgiver Arvid Ellingsen i Samfunnspolitisk avdeling i LO har saumfart norske lærebøker. Han etterlyser mer pensumlitteratur om norsk arbeidsliv.

Tri Nguyen Dinh

Har denne mannen klart å knekke fagforeningskoden? Slik vil den historiske arbeidsgruppa han er del av, få flere til å organisere seg

VIL HA OPPGJØR: – Hvis vi får berøringsangst for å ta opp virkelige problemstillinger i frykt for å polarisere, er vi på en farlig vei, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

VIL HA OPPGJØR: – Hvis vi får berøringsangst for å ta opp virkelige problemstillinger i frykt for å polarisere, er vi på en farlig vei, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Torgny Hasås

Ap vil foreslå ekstremismekommisjon

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy