Gunhild M. Kvåle

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

«Alle dyr er like, men noen dyr er mer like enn andre» - et sitat fra boken Animal Farm av George Orwell.

Ja, sånn føler jeg det av og til i mitt verv som hovedverneombud.

For dette er ikke et innlegg hvor jeg skal skape splid mellom de fagforeningstillitsvalgte og vernetjenesten. For vi er et team. VI jobber sammen (eller vi bør i hvert fall gjøre det så mye som mulig) fordi vi utfyller og overlapper hverandre. Det er en gråsone mellom oppgavene våre, og der må vi være samkjørte.

Vernetjenesten er en del av tillitsvalgtapparatet

Men jeg hører til stadighet om saker hvor vernetjenesten fra arbeidsgivers side blir utelatt når ting skal diskuteres. «Ja, men vi hadde jo med oss tillitsvalgte» er en setning som går igjen. Ja det hadde dere, men det hadde vært flott om dere også inkluderte vernetjenesten for vi er faktisk også en del av tillitsvalgtapparatet.

Det kan til tider være ganske slitsomsomt for vernetjenesten, enten man er plassverneombud eller hovedverneombud, å stadig måtte jage og spore opp saker og møter man absolutt burde vært med på.

Noen ganger finner man det ut av seg selv, mens andre ganger blir man (om man har et godt samarbeid med fagforeningstillitsvalgte) tipset via en plasstillitsvalgt eller en hovedtillitsvalgt. Etter min mening, burde det ligge i ryggmargen hos arbeidsgiver at vernetjenesten har sin rettmessige plass i de saker som omhandler eller kan få en betydning for det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet.

Frikjøpt og tid til å utføre vervet

Min erfaring er at på mange arbeidsplasser er det lettere for en plasstillitsvalgt å få fri til å gjøre vervet sitt enn det er for et verneombud.

Og når det gjelder frikjøp…, da koker det litt hos meg.

For hovedtillitsvalgte fra fagforeningene skal frikjøpes etter en lovbestemt prosentsats, mens et hovedverneombud? Der står det ingen ting, og det blir dessverre utnyttet rundt om i mange kommuner. Selv skal jeg ikke klage for jeg er frikjøpt i 100 prosent, men det var en lang kamp. Rundt meg har jeg kommuner som er større i folketall, har flere årsverk og større avstander – men hovedverneombudene der kjemper en evig kamp for å komme opp i 50/60/70 prosent frikjøp.

Hvorfor er ikke frikjøpsordningen av hovedverneombud lovfestet på samme måte som for hovedtillitsvalgte?

For når man ser med et kritisk blikk på dette, så har verneombudene og hovedverneombudene et svært så stort ansvarsområde, og de er for alle – absolutt for alle ansatte.

Støtte og tilhørighet

De plasstillitsvalgte og hovedtillitsvalgte har sine lokale fagforeninger, kompetansesentre å henvende seg til når de trenger råd.

Hva har vi i vernetjenesten?

Tja, vi kan henvende oss til Arbeidstilsynet eller bedriftshelsetjenesten, men det blir ikke det samme. Vi får ingen tilhørighet.

Løsningen for mange hovedverneombud blir å gjøre det på den måten vi har gjort i regionen her; å selv samle alle de kommunale hovedverneombudene i en gruppe. Her møtes vi jevnlig, diskuterer utfordringer (innenfor taushetspliktens grense selvsagt) og oppdaterer hverandre både på nye forskrifter, regelverk og kurs som kan ha betydning for vår tjeneste. Vi blir og er på en måte overlatt til oss selv, og det er tungt noen ganger.

Jeg vil påstå at det er lite med opplæring og ekstra kompetanseheving for oss i vernetjenesten. Og i noen av de kurs/utdanninger som holdes er nåløyet av en slik karakter at man må være en Houdini for å komme gjennom og få plass.

Sammen er vi sterke

Vernetjenesten og tillitsvalgtapparatet er, vil jeg påstå, ryggraden på en arbeidsplass. Vi jobber sammen med felles mål (godt arbeidsmiljø og god tjenesteyting), og vi er løsningsfokuserte. Vi er ikke arbeidsgivers fiende, så hvorfor blir vi da behandlet ulikt?

Så da lurer jeg på….i alt valgflesket som kom i tiden før valget: Hva og hvem hadde fokus på nettopp dette? Det ble sagt noe om styrking av arbeidsmiljøloven, men jeg kan ikke erindre at noen tok dette om å likestille disse to viktige gruppene.

Er det ikke snart på tide å gi vernetjenesten et skikkelig løft, både når det gjelder kompetanse, støtte og anerkjenning?

Og hvis du leser gjennom denne teksten, så vil du legge merke til at jeg har ikke brukt ordet «makt» en eneste gang. Dette er fordi at jeg er av den oppfatning at om man må fremheve nettopp dette ordet i en beskrivelse av et verv, da opplever jeg at det kanskje kan være med på å styrke den oppfatning at vernetjenesten er en gruppe med evige fiender.

Og fiender vil vel ingen ha blant seg? Og når det ikke er noe lovfestet tidsbruk av deres verv, så er det vel greit at de ikke er med og diskuterer den saken som er litt vanskelig i utgangspunktet?

Jeg blir litt frustrert, jeg. For jeg brenner for vernetjenestens virke. Det skal da i 2021 måtte være unødvendig å fortsatt kjempe denne kampen?

Samtidig så er jeg takknemlig for at vi her i kommunen har en god samhandlingsrutine med tillitsvalgtapparatet, hvor vi på begge sider passer på at de andre er med når noe skal løftes opp og diskuteres.

Fagre ord og fett flesk

Så får vi se da. Se om vår nye regjering våger å løfte opp og få en likestilling mellom disse to partene, for vi er vel «vanlige folk» vi også?

Eller kommer vi til å bli oversett og havne i «bare mas»-kurven på skrivebordene?

Jeg er dessverre ikke særlig optimistisk, men jeg tror vi skal ha en sjanse om vi går sammen om å få belyst denne ulike behandlingen av verv vi alle trenger for å ha et sunt arbeidsmiljø.