colourbox
Medlem i Fagforbundet
«Det er nå sommer, og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve» var svaret en arbeidsufør mann fikk da han ba om hjelp fra Nav etter at strømmen hans ble skrudd av.
Svaret er en gammeldags moraliserende overklasseholdning overfor arbeidsfolk. Men hvordan blir egentlig de som trenger det mest møtt av systemet i dag? Hvem er og skal velferdsstaten og folketrygden være til for?
Folk som av ulike årsaker ikke kan eller får arbeide fortjener å bli møtt med et system og et fellesskap som behandler dem på en verdig måte og med respekt. Slik er det ikke i dag. Svaret mannen fikk er uakseptabelt, men det grunnleggende problemet ligger ikke hos den enkelte saksbehandler, det ligger i selve systemet.
Det pågår en politisk heksejakt etter stønadsmottakere som går ut over helsa til folk som allerede er syke eller i en annen vanskelig livssituasjon. Denne heksejakten, som har bred forankring blant de borgerlige, men også blant sosialdemokrater, heter arbeidslinja. Det er et politisk verktøy som har til formål å disiplinere syke, arbeidsuføre, arbeidsledige og folk som av andre grunner står utenfor arbeidslivet ved å gi såkalte økonomiske insentiver til å arbeide.
Logikken, som ikke er ny, går ut på at dersom de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet får det ille nok, vil de motiveres til å jobbe. Stønadene må ikke være for høye for da vil motivasjonen til å jobbe falle. Som om syke og arbeidsledige velger eller ønsker å være syke eller å stå utenfor arbeidslivet og blir friskere eller mer motivert av å bli fattig?
Etter krigen bygget arbeiderbevegelsen opp velferdsstaten og folketrygden fordi det var en prioritert samfunnsoppgave å gi hjelp til selvhjelp til dem som av forskjellige årsaker ikke jobber. Ideen bak var å omfordele, og sikre økonomisk trygghet, fordi det ikke er den enkeltes skyld at han eller hun havnet utenfor arbeidslivet. I dag er det motsatt. I dag er du din egen lykkes smed.
Stans heksejakten, ta tilbake verdigheten, gjenreis folketrygden.
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik
Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.
Frøydis Falch Urbye