colourbox
Medlem i Fagforbundet
«Det er nå sommer, og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve» var svaret en arbeidsufør mann fikk da han ba om hjelp fra Nav etter at strømmen hans ble skrudd av.
Svaret er en gammeldags moraliserende overklasseholdning overfor arbeidsfolk. Men hvordan blir egentlig de som trenger det mest møtt av systemet i dag? Hvem er og skal velferdsstaten og folketrygden være til for?
Folk som av ulike årsaker ikke kan eller får arbeide fortjener å bli møtt med et system og et fellesskap som behandler dem på en verdig måte og med respekt. Slik er det ikke i dag. Svaret mannen fikk er uakseptabelt, men det grunnleggende problemet ligger ikke hos den enkelte saksbehandler, det ligger i selve systemet.
Det pågår en politisk heksejakt etter stønadsmottakere som går ut over helsa til folk som allerede er syke eller i en annen vanskelig livssituasjon. Denne heksejakten, som har bred forankring blant de borgerlige, men også blant sosialdemokrater, heter arbeidslinja. Det er et politisk verktøy som har til formål å disiplinere syke, arbeidsuføre, arbeidsledige og folk som av andre grunner står utenfor arbeidslivet ved å gi såkalte økonomiske insentiver til å arbeide.
Logikken, som ikke er ny, går ut på at dersom de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet får det ille nok, vil de motiveres til å jobbe. Stønadene må ikke være for høye for da vil motivasjonen til å jobbe falle. Som om syke og arbeidsledige velger eller ønsker å være syke eller å stå utenfor arbeidslivet og blir friskere eller mer motivert av å bli fattig?
Etter krigen bygget arbeiderbevegelsen opp velferdsstaten og folketrygden fordi det var en prioritert samfunnsoppgave å gi hjelp til selvhjelp til dem som av forskjellige årsaker ikke jobber. Ideen bak var å omfordele, og sikre økonomisk trygghet, fordi det ikke er den enkeltes skyld at han eller hun havnet utenfor arbeidslivet. I dag er det motsatt. I dag er du din egen lykkes smed.
Stans heksejakten, ta tilbake verdigheten, gjenreis folketrygden.
Pensjoner og trygder i Norge blir endret i mai hvert år. Mange lurer på hvor mye uføretrygda øker.
Hanna Skotheim
Terje Bendiksby / NTB
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
karin svendsen