MENINGER
Velferdsstat for hvem? Gjenreis folketrygden
colourbox
Folk som av ulike årsaker ikke kan eller får arbeide fortjener å bli møtt med et system og et fellesskap som behandler dem på en verdig måte og med respekt. Slik er det ikke i dag.
Martine Grymyr
Medlem i Fagforbundet
«Det er nå sommer, og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve» var svaret en arbeidsufør mann fikk da han ba om hjelp fra Nav etter at strømmen hans ble skrudd av.
Svaret er en gammeldags moraliserende overklasseholdning overfor arbeidsfolk. Men hvordan blir egentlig de som trenger det mest møtt av systemet i dag? Hvem er og skal velferdsstaten og folketrygden være til for?
Folk som av ulike årsaker ikke kan eller får arbeide fortjener å bli møtt med et system og et fellesskap som behandler dem på en verdig måte og med respekt. Slik er det ikke i dag. Svaret mannen fikk er uakseptabelt, men det grunnleggende problemet ligger ikke hos den enkelte saksbehandler, det ligger i selve systemet.
Det pågår en politisk heksejakt etter stønadsmottakere som går ut over helsa til folk som allerede er syke eller i en annen vanskelig livssituasjon. Denne heksejakten, som har bred forankring blant de borgerlige, men også blant sosialdemokrater, heter arbeidslinja. Det er et politisk verktøy som har til formål å disiplinere syke, arbeidsuføre, arbeidsledige og folk som av andre grunner står utenfor arbeidslivet ved å gi såkalte økonomiske insentiver til å arbeide.
Logikken, som ikke er ny, går ut på at dersom de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet får det ille nok, vil de motiveres til å jobbe. Stønadene må ikke være for høye for da vil motivasjonen til å jobbe falle. Som om syke og arbeidsledige velger eller ønsker å være syke eller å stå utenfor arbeidslivet og blir friskere eller mer motivert av å bli fattig?
Etter krigen bygget arbeiderbevegelsen opp velferdsstaten og folketrygden fordi det var en prioritert samfunnsoppgave å gi hjelp til selvhjelp til dem som av forskjellige årsaker ikke jobber. Ideen bak var å omfordele, og sikre økonomisk trygghet, fordi det ikke er den enkeltes skyld at han eller hun havnet utenfor arbeidslivet. I dag er det motsatt. I dag er du din egen lykkes smed.
Stans heksejakten, ta tilbake verdigheten, gjenreis folketrygden.
BITTER: Anne Kallset har jobbet som kontor- og arkivmedarbeider i 40 år, men avspises med NAVs minstesats for uføre.
Ole Martin Wold
Anne (58) gikk i pensjonskassens uførefelle: Sitter igjen med minstesats etter 40 år i arbeidslivet
BEKYMRET: Tom Oppegaard og Vigdis Varn i beboerrådet i det privatdrevne eldreboligkomplekset Gabels Park frykter konsekvensene når driverselskapet Stendi Senior selger seg ut av virksomheten.
Rønnaug Jarlsbo
«Det verste som kan skje er at kommunen overtar og Jonas og Raymond får bestemme hva vi skal spise til middag»
BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.
Privat
Sjefanalytiker mener EU-avtale og utenlandskabler vil sikre oss stabil og rimelig strøm: – Dette er strømprisen du kan forvente
MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.
Eivind Senneset
Robin mistet jobben om og om igjen. Nå er han snart ferdig helsefagarbeider
– Vi mener ikke at de med høyere utdanning skal stjele fra dem med lavere utdanning. Vi vil ha en høyere ramme totalt, presiserer Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
Pressefoto
Konkurrerende fagforening vil ha med Fagforbundet på å bryte frontfagsramma
STORE KONSEKVENSER: Dersom Fagforbundet vinner fram med saken i arbeidsretten, kan det få store konsekvenser for lønna og arbeidstida til Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen, som jobber medleverturnus ved en barnevernsinstitusjon eid av det svenske konsernet Team Olivia.
Ole Martin Wold