MENINGER
Velferdsstat for hvem? Gjenreis folketrygden
colourbox
Folk som av ulike årsaker ikke kan eller får arbeide fortjener å bli møtt med et system og et fellesskap som behandler dem på en verdig måte og med respekt. Slik er det ikke i dag.
Martine Grymyr
Medlem i Fagforbundet
«Det er nå sommer, og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve» var svaret en arbeidsufør mann fikk da han ba om hjelp fra Nav etter at strømmen hans ble skrudd av.
Svaret er en gammeldags moraliserende overklasseholdning overfor arbeidsfolk. Men hvordan blir egentlig de som trenger det mest møtt av systemet i dag? Hvem er og skal velferdsstaten og folketrygden være til for?
Folk som av ulike årsaker ikke kan eller får arbeide fortjener å bli møtt med et system og et fellesskap som behandler dem på en verdig måte og med respekt. Slik er det ikke i dag. Svaret mannen fikk er uakseptabelt, men det grunnleggende problemet ligger ikke hos den enkelte saksbehandler, det ligger i selve systemet.
Det pågår en politisk heksejakt etter stønadsmottakere som går ut over helsa til folk som allerede er syke eller i en annen vanskelig livssituasjon. Denne heksejakten, som har bred forankring blant de borgerlige, men også blant sosialdemokrater, heter arbeidslinja. Det er et politisk verktøy som har til formål å disiplinere syke, arbeidsuføre, arbeidsledige og folk som av andre grunner står utenfor arbeidslivet ved å gi såkalte økonomiske insentiver til å arbeide.
Logikken, som ikke er ny, går ut på at dersom de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet får det ille nok, vil de motiveres til å jobbe. Stønadene må ikke være for høye for da vil motivasjonen til å jobbe falle. Som om syke og arbeidsledige velger eller ønsker å være syke eller å stå utenfor arbeidslivet og blir friskere eller mer motivert av å bli fattig?
Etter krigen bygget arbeiderbevegelsen opp velferdsstaten og folketrygden fordi det var en prioritert samfunnsoppgave å gi hjelp til selvhjelp til dem som av forskjellige årsaker ikke jobber. Ideen bak var å omfordele, og sikre økonomisk trygghet, fordi det ikke er den enkeltes skyld at han eller hun havnet utenfor arbeidslivet. I dag er det motsatt. I dag er du din egen lykkes smed.
Stans heksejakten, ta tilbake verdigheten, gjenreis folketrygden.
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.
Ole Martin Wold
Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella
Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.
Oslo kommune
Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender
FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.
Werner Juvik
Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.
Per Flakstad
Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.
Per Flakstad
Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning
Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.
Alf Ragnar Olsen