MENINGER
Vi anerkjenner fagfolka!
Kathrine Geard
Ambulansepersonell går på jobb kvar dag for å gjere oss alle trygge. Det er vår felles oppgåve å sikre at dei som reddar oss i livets mest dramatiske situasjonar har dei rammevilkåra som skal til for at dei gjer ein god jobb.
Fra venstre: Lisa Marie Ness Klungland, Iren Luther, Truls Vasvik
Stortinget / Per Flakstad / Stortinget
Difor fekk paramedisinarane autorisasjon som helsepersonell i 2022, og difor foreslo regjeringa ei overgangsordning til paramedisinar-autorisasjon i januar i år. Intensjonen var å sikre at dei som hadde kompetanse tilsvarande paramedisinar-utdanninga fekk denne anerkjend som likeverdig.
Men då overgangsordninga vart lagt fram var det framleis nokre grupper som stod i fare for å falle utanfor overgangsordninga. Når det, sjølv med overgangsordninga, var fleire som hadde kompetansen som falt utanfor var det klart at me måtte gjere noko.
Sikrar autorisasjon
Etter tilbakemeldingar frå fagmiljøa kunne me difor presentere ei forbetra overgangsordning 25. juni. Denne er mellom anna eit resultat av solid fagleg-politisk samarbeid mellom Fagforbundet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet
No sikrar me at alle som allereie har starta på nasjonal paramedic-vidareutdanning kan søkje autorisasjon som paramedisinar. Me sikrar òg at ambulansearbeidarar som har utdanna seg til sjukepleiar som eit alternativ til nasjonal paramedic-vidareutdanning òg får autorisasjon.
Skal utvikle framtidas teneste
Me er glade for å no ha fått på plass ei løysing. Dette gir oss eit solid grunnlag som me saman kan byggje framtidas ambulanseteneste på. Noko av det viktigaste i vårt samfunn er at det finst eit forsvarleg tilbod ved akutt sjukdom og skade. Folk skal vere trygge på at dei får rask helsehjelp når det hastar, uavhengig av kor i landet dei bur.
Saman skal me byggje videre og sikre gode akuttmedisinske tenester i heile landet. Då må me sjå og anerkjenne den livsviktige kompetansen som finst ute i tenestene. Paramedisinaren er sjølvsagt viktig, men like viktig er òg ambulansearbeidaren, som er og har vore ryggrada i tenestene.
Takk for det viktige arbeidet dykk i dei akuttmedisinske tenestene gjer. Vår jobb er å sikre at dykk har dei naudsynte rammene for å løyse oppdraget. Det skal me fortsetje å jobbe for – saman.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp
Fra venstre: Lisa Marie Ness Klungland, Iren Luther, Truls Vasvik
Stortinget / Per Flakstad / Stortinget
Kathrine Geard
Fra venstre: Lisa Marie Ness Klungland, Iren Luther, Truls Vasvik
Stortinget / Per Flakstad / Stortinget
Difor fekk paramedisinarane autorisasjon som helsepersonell i 2022, og difor foreslo regjeringa ei overgangsordning til paramedisinar-autorisasjon i januar i år. Intensjonen var å sikre at dei som hadde kompetanse tilsvarande paramedisinar-utdanninga fekk denne anerkjend som likeverdig.
Men då overgangsordninga vart lagt fram var det framleis nokre grupper som stod i fare for å falle utanfor overgangsordninga. Når det, sjølv med overgangsordninga, var fleire som hadde kompetansen som falt utanfor var det klart at me måtte gjere noko.
Sikrar autorisasjon
Etter tilbakemeldingar frå fagmiljøa kunne me difor presentere ei forbetra overgangsordning 25. juni. Denne er mellom anna eit resultat av solid fagleg-politisk samarbeid mellom Fagforbundet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet
No sikrar me at alle som allereie har starta på nasjonal paramedic-vidareutdanning kan søkje autorisasjon som paramedisinar. Me sikrar òg at ambulansearbeidarar som har utdanna seg til sjukepleiar som eit alternativ til nasjonal paramedic-vidareutdanning òg får autorisasjon.
Skal utvikle framtidas teneste
Me er glade for å no ha fått på plass ei løysing. Dette gir oss eit solid grunnlag som me saman kan byggje framtidas ambulanseteneste på. Noko av det viktigaste i vårt samfunn er at det finst eit forsvarleg tilbod ved akutt sjukdom og skade. Folk skal vere trygge på at dei får rask helsehjelp når det hastar, uavhengig av kor i landet dei bur.
Saman skal me byggje videre og sikre gode akuttmedisinske tenester i heile landet. Då må me sjå og anerkjenne den livsviktige kompetansen som finst ute i tenestene. Paramedisinaren er sjølvsagt viktig, men like viktig er òg ambulansearbeidaren, som er og har vore ryggrada i tenestene.
Takk for det viktige arbeidet dykk i dei akuttmedisinske tenestene gjer. Vår jobb er å sikre at dykk har dei naudsynte rammene for å løyse oppdraget. Det skal me fortsetje å jobbe for – saman.